Hva er brokk?
Brokk er en utposning av bukhulen gjennom et svekket område i bukveggen. Brokket fremtrer som en kul når pasienten står oppreist, hoster eller presser ut magen. Noen ganger kan brokket gi svie og ubehag før det blir synlig. Over tid kan brokket bli større og gi økende plager som smerter.
![]() Lyskebrokk
|
![]() Lårbrokk
|
Det finnes fire hovedlokalisasjoner for brokk:
- I lysken - lyskebrokk (se tegningen)
- I overgangen til låret - lårbrokk (se tegning)
- Rundt navlen - navlebrokk, vanligst hos barn
- Brokk kan også oppstå i operasjonsarr (arrbrokk)
Av disse fire brokktypene er det særlig lyskebrokk hos barn og unge som kan skape komplikasjoner. Ved lyskebrokk kan slynger av tynntarm presse seg ut i brokket gjennom en trang, innvendig "brokkport". Noen ganger kan det føre til at tarmslyngen i brokket klemmes så hardt i brokkporten at blodstrømmen til tarmen (venene) klemmes av, stanses. Tarmslyngen hovner da opp, og klemmingen av blodårene blir sterkere. Dermed kan blodforsyningen til tarmen (arteriene) bli avklemt, og denne avklemte delen av tarmen vil kunne dø (såkalt koldbrann) dersom pasienten ikke kommer under umiddelbar behandling. Dersom tarmslyngene blir klemt i brokket, og de ikke lar seg dytte på plass i magen, kalles dette "inneklemt brokk". Tilstanden gir kraftige smerter og ømhet. Dette krever innleggelse i sykehus for eventuelt å dytte brokket inn under narkose, eller for akutt operasjon.
Lyskebrokk er den vanligste typen brokk (80 prosent) og forekommer først og fremst hos menn. Lårbrokk (10 prosent) opptrer hyppigst hos kvinner. Navlebrokk (5 prosent) er den tredje hovedtypen brokk.