KvalitetssjekkCøliaki er en tilstand der tarmtottene i tynntarmen ødelegges på grunn av betennelse (inflammasjon). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på stoffet gluten, som finnes i mange melsorter.
Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Det er påfallende store mengder avføring som tømmer seg, og den er gråhvit og illeluktende. Det kan være magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Barn som lider av cøliaki, kan ha redusert vekst og være i dårlig form. Tilstanden kan også gi vage og lite uttalte symptomer.
Den undersøkelsen som med høyest sikkert kan fastslå om du har cøliaki, er en vevsprøve (biopsi) tatt fra tynntarmsslimhinnen. En slik prøve tas ved gastroskopi. Ved mikroskopi av denne prøven vil man se at tarmtottene i slimhinnen er avflatet. Men også blodprøver, blant annet tester på ulike antistoffer, er sentrale i utredningen og oppfølgingen av cøliaki - og tilstrekkelig til å stille diagnosen blant barn og ungdommer.
Når oppdages sykdommen?
Det er to alderstopper for påvisning av cøliaki: I spedbarnsalderen etter introduksjon av gluten i kosten og i 30-40 årsalderen. Den vanligste alderen når diagnosen stilles, er ved 40 år. Men diagnosen kan stilles i alle aldre.
Muligheten for å utvikle cøliaki er til stede allerede fra fødselen. Det foreligger en genetisk faktor som kan påvises ved funn av vevstypene HLA-DQ2 eller -DQ8 i blodet. Symptomer opptrer likevel tidligst når spedbarnet får tilført glutenholdig mat. Det er derfor ikke riktig å si at en person er "født med cøliaki". Noen barn blir hurtig og tydelig syke, andre barn utvikler symptomer gradvis over måneder eller år. Andre igjen har få eller ingen åpenbare plager i barneårene, men utvikler tegn på cøliaki i voksen alder. Enkelte kan forbli så godt som symptomfri hele livet, men likevel ha skadet tarm. Mange får som nevnt, stilt diagnosen først i voksen alder (30-60 år gamle).
