Informasjon

Hvordan påvises cøliaki?

Blodprøver kan ofte påvise antistoffer som slår ut ved cøliaki, men den sikreste testen er en biopsi - en vevsprøve som tas fra tynntarmsslimhinnen ved endoskopi, hvor man i mikroskop kan se de typiske forandringene i slimhinnen.

Blodprøver

Vanligvis blir det tatt blodprøver tidlig i utredningen. Blant de mest brukte er transglutaminase-antistoffer (IgA-tTG). Over 90 prosent av dem med cøliaki har forhøyede verdier (testens sensitivitet). Nesten 100 prosent av dem med positiv test vil vise seg å ha cøliaki. Denne antistofftesten suppleres gjerne med å måle et annet antistoff, endomysium-antistoff, for å få bekreftet diagnosen, og hos små barn brukes også en test for gliadin antistoffer (IgG DGP). Også måling av vevstypene HLA-DQ2 eller -DQ8 inngår som regel i utredningen.

I tillegg tas det blodprøver for å se om sykdommen har gitt deg mangeltilstander. Slike prøver er hemoglobin (blodprosent), elektrolytter (natrium, kalium, kalsium og fosfat), vitaminer og prøver som vurderer leverfunksjonen. Hvilke prøver som bestilles, avgjøres av alder og allmenntilstand når diagnosen blir mistenkt.

Det er internasjonal enighet om at diagnosen cøliaki kan stilles med blodprøver alene hos barn. Hos voksne derimot anbefales det å få diagnosen bekreftet med mikroskopi av vevsprøve fra tynntarmslimhinnen.

Forrige side Neste side