Informasjon

Hvordan påvises cøliaki?

Blodprøver kan ofte påvise antistoffer som slår ut ved cøliaki, men den sikreste testen er en biopsi - en vevsprøve som tas fra tynntarmsslimhinnen ved endoskopi, hvor man i mikroskop kan se de typiske forandringene i slimhinnen.

Cøliaki er en tilstand der tarmtottene i tynntarmen ødelegges på grunn av betennelse (inflammasjon). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på stoffet gluten, som finnes i mange melsorter.

Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Det er påfallende store mengder avføring som tømmer seg, og den er gråhvit og illeluktende. Det kan være magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Barn som lider av cøliaki, kan ha redusert vekst og være i dårlig form. Tilstanden kan også gi vage og lite uttalte symptomer.

Den undersøkelsen som med høyest sikkert kan fastslå om du har cøliaki, er en vevsprøve (biopsi) fra tynntarmsslimhinnen. En slik prøve tas ved gastroskopi. Ved mikroskopi av denne prøven vil man se at tarmtottene i slimhinnen er avflatet. Men også blodprøver, blant annet tester på ulike antistoffer, er sentrale i utredningen og oppfølgingen av cøliaki.

Når oppdages sykdommen?

Det er to alderstopper for påvisning av cøliaki: I spedbarnsalderen etter introduksjon av gluten i kosten og i 30-40 årsalderen. Den vanligste alderen når diagnosen stilles, er ved 40 år. Men diagnosen kan stilles i alle aldre.

Muligheten for å utvikle cøliaki er til stede allerede fra fødselen. Det foreligger en genetisk faktor som kan påvises ved funn av vevstypene HLA-DQ2 eller -DQ8 i blodet. Symptomer opptrer likevel tidligst når spedbarnet får tilført glutenholdig mat. Det er derfor ikke riktig å si at en person er "født med cøliaki". Noen barn blir hurtig og tydelig syke, andre barn utvikler symptomer gradvis over måneder eller år. Andre igjen har få eller ingen åpenbare plager i barneårene, men utvikler tegn på cøliaki i voksen alder. Enkelte kan forbli så godt som symptomfri hele livet, men likevel ha skadet tarm. Mange får som nevnt stilt diagnosen i voksen alder (30-60 år gamle).

Blodprøver

Vanligvis blir det tatt blodprøver tidlig i utredningen. Blant de mest brukte er transglutaminase-antistoffer (IgA-tTG). Over 90 prosent av dem med cøliaki har forhøyede verdier (testens sensitivitet). Nesten 100 prosent av dem med positiv test vil vise seg å ha cøliaki. Denne antistofftesten suppleres gjerne med å måle et annet antistoff, endomysium-antistoff, for å få bekreftet diagnosen, og hos små barn brukes også en test for gliadin antistoffer (IgG DGP). Også måling av vevstypene HLA-DQ2 eller -DQ8 inngår som regel i utredningen.

I tillegg tas det blodprøver for å se om sykdommen har gitt deg mangeltilstander. Slike prøver er hemoglobin (blodprosent), elektrolytter (natrium, kalium, kalsium og fosfat), vitaminer og prøver som vurderer leverfunksjonen. Hvilke prøver som bestilles, avgjøres av alder og allmenntilstand når diagnosen blir mistenkt.

Det er internasjonal enighet om at diagnosen cøliaki kan stilles med blodprøver alene hos barn. Hos voksne derimot anbefales det å få diagnosen bekreftet med mikroskopi av vevsprøve fra tynntarmslimhinnen.

Vevsprøve fra tynntarmen

Slimhinne med totteatrofi til høyre. Normal slimhinne til venstre.
Slimhinne med totteatrofi til høyre. Normal slimhinne til venstre.

Dette er den undersøkelsen som med størst sikkerhet kan påvise cøliaki. For å få tak i vevsprøven gjøres en såkalt gastroskopi-undersøkelse, der legen fører en fleksibel slange ned gjennom spiserøret, magesekken og ned i tolvfingertarmen. Til slangen er det festet et kamera og en liten tang. Tangen føres inn i tynntarmen, der prøven blir tatt. Undersøkelsen er ubehagelig, men den er relativt raskt overstått. Hos barn utføres undersøkelsen med barna i en lett narkose.

Dersom du har cøliaki, vil vevsprøven vanligvis vise den karakteristiske avflatningen av tarmtottene (totteatrofi, se bildet). Der er imidlertid viktig at du har spist vanlig og ikke forsøkt å kutte ut glutenholdige matvarer før du skal til denne undersøkelsen.

Hos noen kan det være aktuelt å gjøre en kontrollundersøkelse etter ca et år for å være sikker på at behandlingen har hatt effekt. Etter hvert som blodprøvene har blitt mer å stole på, er det sjeldnere behov for å gjøre flere skopier.

Diagnostiske vanskeligheter

Symptomer som er vanlige ved cøliaki, kan også forekomme ved andre sykdommer. Det kan være en hjelp for legen å vite om det finnes nære slektninger med cøliaki, at man gjentatte ganger har vært behandlet for jernmangel, eller alltid har hatt følsom mage ved infeksjonssykdommer.

Det er viktig at alle undersøkelser gjøres før du starter med glutenfri kost. Dette fordi tarmtottene forholdsvis raskt kan bli normale igjen når gluten fjernes fra kosten. Det har vist seg at mange personer som har fått glutenfri kost uten nærmere undersøkelse, ikke har hatt cøliaki og således ikke har hatt behov for en spesiell diett. En del pasienter med mageplager, men uten cøliaki, kan også bli bedre når gluten fjernes fra kosten.

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om cøliaki!