Meckels divertikkel

Hva er Meckels divertikkel?

Et divertikkel er en utposning på tarmen. Blant eldre mennesker er det vanlig å ha slike utposninger, spesielt i tykktarmen. Meckels divertikkel skiller seg fra disse på flere vis. Dette divertikkelet ligger i tynntarmen, det er noe større enn dem man finner i tykktarmen, det er medfødt og det skaper mye hyppigere problemer blant barn enn voksne.

Inne i Meckels divertikkel finner man ofte samme type slimhinne som i magesekken. Det innebærer at det kan produseres saltsyre inne i divertiklet. Denne saltsyren kan etse på tynntarmslimhinnen rundt divertiklet og forårsake sårdannelse, blødning, betennelse og arrvev som kan hindre tarmpassasjen på dette stedet.

Meckels divertikkel er blant de hyppigste medfødte misdannelser og forekommer hos knapt 2 prosent. De aller fleste vil aldri få symptomer fra denne divertikkelen. Symptomatisk Meckels divertikkel blir hyppigst oppdaget og behandlet hos barn, de fleste før 2-årsalderen. Selv om tilstanden er like hyppig blant jenter og gutter, så har gutter 2-3 ganger så hyppig symptomatiske komplikasjoner.

Personer med Meckels divertikkel har også noe større sjanse for å få tarmslyng. Dette skyldes at utposningen kan være festet med en streng til innsiden av navlen, og tarmen kan henge seg opp i denne strengen. Man kan også få en betennelse i utposningen. Matrester og tarminnhold kan bli liggende i ro her, og det gir bakterier god tid til å formere seg. Når mengden av bakterier i utposningen blir stor nok, kan dette gi en betennelse.

Symptomer og tegn

Det er beregnet at 1-2 prosent av befolkningen har et Meckels divertikkel. Hos de aller fleste, sannsynligis mer enn 95 prosent, vil divertikkelet aldri gi noen plager. Hyppigst er symptomer hos barn under 2 år. Tilstanden kan da medføre tre litt forskjellige sykdomsbilder

• Blødning i divertikkelet. Forekommer i 30-40 prosent av tilfellene hos både barn og voksne. Typisk er blødningen akutt, episodisk og smertefri. Hos barn er Meckels divertikkel en hyppig årsak til blødning. Blødningen kan variere mellom svart/tjæreliknende avføring (melena), langsom blødning og frisk "rød" melena.
• Stans i tarmpassasjen (obstruksjon, ileus). Tynntarmsobstruksjon er den vanligste presentasjonsmåten blant barn og forekommer hos 40 prosent av de symptomatiske tilfellene. Tilstanden gir symptomer som oppkast, kolikksmerter og oppblåst mage, eventuelt forstoppelse.
• Betennelse i divertikkelet. Forekommer først og fremst blant voksne og opptrer hos 20-30 prosent av disse tilfellene. Ved infeksjon vil symptomene være som ved blindtarmbetennelse med smerter, kvalme, oppkast og feber. En slik betennelse kan være vanskelig for legene å skille fra en blindtarmbetennelse.

Diagnostikk

Dersom det foreligger mistanke om at de akutte plagene stammer fra Meckels divertikkel, vil det være nødvendig med innleggelse og undersøkelse i sykehus.

Den beste undersøkelsen er scintigrafi. Undersøkelsen består i å sprøyte et ufarlig radioaktivt merket stoff inn i blodårene til pasienten. Undersøkeren følger så dette fargestoffet med et slags geigertellerkamera utenfra. Resultatet blir et bilde som bekrefter eller avkrefter diagnosen. Riktig diagnose stilles med ca. 90 prosent sikkerhet med denne metoden. 

Alternative undersøkelser er CT, ultralyd eller angiografi. Ved angiografi sprøytes et fargestoff inn i blodåren og en kan identifisere hvor i tarmen det blør. Utposningen vil gi et karakteristisk blodårebilde som legene kan kjenne igjen.

I noen tilfeller er diagnosen såvidt usikker at legene velger å gjøre laparoskopisk undersøkelse hvor man med kikkhullsteknologi undersøker bukhulen og eventuelt kan fjerne divertiklet i samme seanse.

Behandling

De fleste (mer enn 95 prosent) som har denne utposningen, vil aldri oppleve noen sykdomsplager. Det er først når en får sykdom i divertikkelet, at behandling blir nødvendig. Behandlingen vil vanligvis være å fjerne divertikkelet ved et kirurgisk inngrep - oftest gjennom et laparoskopisk inngrep. Er utposningen festet i en streng, må også denne strengen fjernes. Dette er strukturer som egentlig ikke skulle vært der, som ikke har noen funksjon og som en ikke vil savne etter at de er fjernet.

Det har også vært vanlig å fjerne Meckels divertikkel om en tilfeldigvis oppdager det under andre mageoperasjoner. Men nyere forskningsrapporter råder kirurgene til å la slike tilfeldig oppdagede divertikkel være i fred. Faren for komplikasjoner etter inngrepet vurderes som større enn faren for senere å bli syk av divertikkelet.

Prognose

Ved adekvat behandling av symptomatiske pasienter er prognosen utmerket. Risikoen for postoperative komplikasjoner oppgis til 2-7 prosent. Livstidsrisikoen for å utvikle symptomatisk Meckels divertikkel blant de med asymptomatisk tilstand, angis å være 4-6 prosent.

Vil du vite mer?

• Meckels divertikkel - for helsepersonell