Informasjon

Spedbarnskolikk

Spedbarnskolikk kjennetegnes av periodevis skriking hos et ellers friskt barn som har normal vektøkning.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skrikingen kan vare opptil flere timer hver dag flere dager i uken, og i flere uker. Diagnosen stilles bare hos barn som er yngre enn tre måneder gamle.

Starter tidlig

Tilstanden starter 2-4 uker etter fødselen, og symptomene når ofte en topp 6 uker etter fødselen. Skrikingen slutter gjerne senest etter 3 til 5 måneders alder. Kolikken kommer som regel om kvelden. Kolikkbarn skriker 2-7 timer om dagen, mens andre barn vanligvis skriker ca. 2 timer per dag. Utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvn er vanlig ved spedbarnskolikk.

Opptil 1 av 4 spedbarn har tilstanden, men fordi definisjonen av sykdommen er uklar, varierer tallene for forekomst mye.

Årsaker

Årsaken er ukjent. På bakgrunn av barnets grimaser og opptrekking av bena under skriketoktene har man trodd at tilstanden skyldes forstyrrelser i fordøyelseskanalen, men forskning har ikke kunnet gi støtte for det. Det er indikasjoner på at svekket toleranse for kumelk (mange morsmelkserstatninger inneholder kumelk) kan spille en rolle hos noen av barna, men heller ikke her har forskningen kunnet gi sikre svar. Man har også ment at psykiske eller sosiale faktorer kan være årsaken, men dette er svært tvilsomt.

I dag heller man til den oppfatningen at det egentlig ikke er noe galt med disse spedbarna. De tilhører bare den delen av spedbarna som skriker (naturlig) mest og som er vanskelige å trøste når de først har begynt å skrike. Det faktum at de fleste er kvitt spedbarnskolikken ved tre til fire måneders alder, gir støtte til teorien om at det er et utviklingsfenomen og ingen sykdom.

Diagnostikk

Barna virker ofte irritable og misfornøyd, men likevel er de i god allmenntilstand og godt ernærte. En grundig kartlegging av symptomene og vanlig undersøkelse av barnet er tistrekkelig for å stille diagnosen. Ved spedbarnskolikk finner man ikke noe galt ved blodprøver eller andre tilleggsundersøkelser. Slike tilleggsundersøkelser er ikke nødvendig for å stille diagnosen, men de kan være aktuelle dersom det er mistanke om andre sykdommer.

Behandling

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i 2009 gjennomgått tilgjengelig forskning på tilstanden. Det konkluderes der med at det ikke foreligger god vitenskapelig dokumentasjon for noen av de vanlige behandlingsformene i Norge1. Rapporten konkluderer med at det finnes svak dokumentasjon for to tiltak:

  1. Å råde mødrene til mindre stimulering av kolikkbarna under 12 uker
  2. Å forsøke morsmelktillegg fri for myse (melkeprotein) til barn som ikke ammes.

Det anbefales ellers generelt å la barnet rape under måltider for å unngå luftsmerter. Det kan også hjelpe å amme barnet i halvt oppreist stillling for å unngå for mye nedsvelging av luft. Man må la barnet spise seg mett. Ikke bytt bryst for fort, siden den fete melken kommer til slutt.

Man kan også forsøke uten kumelk i kosten i noen dager (bare amme eller bruk morsmelktillegg som ikke inneholder kumelk). Hos noen har sukkervann en lindrende effekt. Det kan for eksempel gis som 1/2 teskje (2 ml) ved behov.

Luftdempende midler (eks. Minifom) benyttes av noen, men forskning viser at det ikke har bedre effekt enn narremedisin (placebo), og denne behandlingen kan derfor ikke gis noen anbefaling.

Lyden av vaskemaskin, bilkjøring og Babyrocker kan virke beroligende på noen barn. Såkalt alternativ behandling anbefales av noen, men det foreligger ingen dokumentasjon for at dette virker. Bruk av fennikelte frarådes. Noen mener å se effekt av kiropraktor-behandling, men også her er forskningsresultatene negative.

Ikke røyk i samme rom som barnet oppholder seg.

Prognose

Prognosen er god. Det er viktig å huske på at dette er en tilstand som går over av seg selv hos de fleste når barnet er ca. 3 måneder, og hos nesten 100% ved 4-5 måneders alder. Alle blir bra uansett hvilken behandling man forsøker. Det finnes ikke holdepunkter for at spedbarnskolikk disponerer for andre plager senere i livet.

Vil du vite mer?

  • Spedbarnskolikk - for helsepersonell

Kilder

Referanser

  1. Myrhaug HT, Helseth S, Håvelsrud K, et al. Behandling av spedbarnskolikk. Rapport fra kunnskapssenteret nr 14 2009. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2009.