Informasjon

Spiseproblemer hos barn

Spiseproblemer hos barn har mange forskjellige årsaker og alvorlighetsgrader.

[imported]
[imported]

Barn som ikke vil eller kan spise, er noe av det mest belastende man kan oppleve som foreldre. For mange er det under måltidet man samles som familie og har tid sammen. Det kan få store konsekvenser dersom denne tiden preges av bekymring og ensidig fokus på et barn som ikke spiser.

Hva er spiseproblemer hos barn?

Man kan si at et barn har spiseproblemer når det ikke kan spise samme mat som jevnaldrende eller bruker mye lengre tid på å spise enn jevnaldrende. Spiseproblemer kan også vise seg med at barnet bare spiser matvarer som ikke gir tilstrekkelig med næringsstoffer til å vokse og utvikle seg normalt (ekstremt ensidig kosthold) eller har en uakseptabel atferd under måltidet.

Hva er årsaken til spiseproblemer hos barn?

Mange barn med kronisk sykdom har spiseproblemer. Barn med medfødt hjertefeil eller lungesykdom har ofte problemer i forbindelse med måltider. Barn med hjerneskade eller nevrologisk sykdom har dårlig muskelkontroll også i munn og tunge som gjør det vanskelig å spise normalt.

For noen kan det ha vært forbigående sykdom (for eksempel sure oppstøt eller en langvarig halsbetennelse) som har ført til at barnet forbinder måltidet med smerte eller ubehag og av den grunn ikke vil spise.

Når barnet først har fått problemer med å spise, kan situasjonen forverres av foreldrenes bekymring og forsøk på å få i barnet sitt nok mat.

Alle friske barn spiser i perioder lite eller nekter å spise enkelte matvarer. Dette er ofte et forbigående fenomen, og selv om barnet nekter å spise makrell i tomat, spiser det vanligvis godt av andre matvarer. Denne type kresenhet regnes vanligvis ikke som et spiseproblem.

Når skal jeg ta kontakt med lege eller helsestasjon?

For enkelhets skyld, kan man si at spiseproblemer er mer alvorlige jo tidligere de oppstår. Er barnet yngre enn 12 måneder og spiser dårlig/ har problemer med å spise, bør du ta kontakt med lege eller helsestasjon. Dette gjelder særlig dersom barnet ikke legger på seg som normalt eller dersom barnet ofte svelger "vrangt" og får hosteanfall i forbindelse med måltid.

Å veie de minste barna, er ofte en god måte å måle hvor mye de faktisk spiser. Det er lett å få inntrykk av at barnet spiser lite, men dersom det legger på seg som forventet, spiser barnet tilstrekkelig.

En av grunnene til at man kan bli bekymret for næringsinntaket, er at de fleste barn under 5-6 år spiser svært variabelt. De kan bruke en halv time på å spise en halv brødskive, men spiser et stort måltid på noen få minutter noen timer senere eller neste dag.

Hva gjør legen for å undersøke barn med spiseproblemer?

En viktig del av undersøkelsen er å skaffe oversikt over barnets utvikling på andre områder enn spising. Var det spesielle hendelser i svangerskapet, under fødselen eller i barnets første leveuker? Utvikler barnet seg slik som jevnaldrende når det gjelder språk, krabbing, søvn, interesse for omgivelsene osv.?

Det er vanlig å gjøre en generell undersøkelse, inkludert å se i munnen og lytte på hjerte og lunger. Legen forsøker også å danne seg et inntrykk av hvordan barnet ter seg og beveger seg.

I noen tilfeller kan det bli aktuelt med spesialundersøkelser for å se etter sykdommer som kan være årsaken til barnets spiseproblemer.

Hvordan behandles spiseproblemer hos barn?

Behandlingen er selvfølgelig svært avhengig av årsaken til spiseproblemene. Har barnet kjent sykdom som gjør det vanskelig å spise, forsøker man å behandle denne.

Uavhengig av årsaken til spiseproblemene, vil de fleste barn med spiseproblemer ha noen psykologiske sperrer mot å spise. Dette kan være at de forbinder måltider med ubehag som kom i forbindelse med tidligere sykdom, eller på den andre siden at de har blitt vant til at de skal spise bare når foreldrene synger for dem eller når de får se på TV.

En stor del av behandlingen vil være rettet mot å skape en så normal måltidssituasjon som mulig. Leker, TV og annen avledning bør bort. Barnet må få erfaring med mat som er på riktig "nivå" i forhold til barnets spiseutvikling. Noen ganger må man gå et eller flere skritt tilbake og la barne få trening med gradvis mer avanserte matvarer. Stimulering inne i munnen er en viktig del av det å lære å spise, enkelte ganger anbefales det for eksempel at barna får tygge på en tannbørste for å øve på spiseferdigheter.

Det sosiale med å samles rundt et måltid er viktig. For å normalisere barns forhold til mat, er for eksempel barnehagen et fint sted å være. Det viser seg ofte at barn lærer å spise "normalt" i barnehagen. Der får de andre barn som rollemodeller og mange foreldre fortviler fordi barna spiser godt i barnehagen men ikke spiser hjemme. Dette er ikke uvanlig, siden barn er tilpasningsdyktige og har lært seg en måte å reagere på hjemme, og en annen måte å være på i barnehagen. Det at barna spiser i barnehagen, er gode nyheter som betyr at de etter hvert kan få en normal spisesituasjon hjemme også.