Informasjon

Affektkramper

Affektkramper forekommer hos 3-4% av alle småbarn. Det er en godartet, tilbakevendende tilstand der vanligvis sinne eller smerter gir skriking som kulminerer med at barnet slutter å puste og blir "borte" noen sekunder.

Hva er affektkramper?

Det er en godartet, tilbakevendende tilstand der vanligvis sinne eller smerter gir skriking som kulminerer med at barnet slutter å puste og blir "borte" noen sekunder. Affektkramper er en av de hyppigste ikke-epileptiske anfallsformer i tidlig barnealder. Anfallene oppleves skremmende for foreldrene, som kan tro at barnet er dødt eller døende. Hyppige anfall oppleves som en belastning. Det er stor variasjon i antall anfall. Det skilles mellom tre former:

  • Blå affektkramper (cyanotisk) (60%)
  • Bleke affektkramper (20%)
  • Blandede affektkramper (20%)

Affektkramper forekommer hos 3-4% av alle småbarn. Anfallene debuterer hyppigst i 6-18-måneders alder, alltid før 2-årsalderen, når sitt maksimum i 1-2 årsalderen og forsvinner nesten alltid av seg selv senest ved skolealderen. Det er ingen kjønnsforskjell.

Hyppigheten av anfall varierer fra barn til barn, og hos det enkelte barn varierer det fra flere anfall per dag til noen anfall per år.

Årsak

Selv om tilstanden utløses av kjente stimuli/ kjente situasjoner, er det en ufrivillig tilstand. Det vil si, det er ikke noe barnet "finner på". Som en følge av stans i blodtilførselen (oksygentilførselen) til hjernen, kan barnet tape bevisstheten, og det kan få kortvarige strekk-kramper, noen ganger også rytmiske (kloniske) kramper.

Det har vist seg å være en sammenheng mellom affektkramper og blodmangel (anemi) som følge av jernmangel. Ikke slik at alle med affektkramper har jernmangel, eller at alle med jernmangel får affektkramper. Men for noen barn synes jernmangel å være en viktig medvirkende årsak til affektkramper.

I 25% av tilfellene har det vært flere tilfeller av affektkramper i familien (foreldre og søsken).

Symptomer

Blå affektkramper (breath holding spells) utløses av sinne, frustrasjon eller smerte. Anfallet starter med at barnet gråter voldsomt, "skriker seg bort" og får pustestopp av få sekunders varighet i utåndingsfasen (opptil 30 sekunder) med blåfarging av huden (cyanose), noen ganger bevissthetstap og slapphet, ev. med kramper av få sekunders varighet. I mange tilfeller går anfallet over før barnet besvimer. Hele anfallet varer mindre enn 1 minutt. Barnet gjenopptar vanligvis full aktivitet i løpet av noen få minutter.

Bleke affektkramper (pallid infantile syncope, reflex anoxic seizures) ses typisk etter mindre fallskader, forskrekkelse, frykt eller smerte. Startskriket er ofte minimalt før det utløses en nerverefleks som brått medfører langsom puls, eventuelt stans i pulsen noen sekunder. Barnet blir blekt, bevisstløst, slapt eller stivt, får eventuelt kramper av få sekunders varighet og er litt trett etter anfallet. Barnet mister gjerne bevisstheten etter et enkelt gisp eller kort skrik, det er ikke den lange perioden med pustestans som man observerer ved blå affektkramper. Anfallene varer typisk 10-30 sekunder, men dette føles ofte som en evighet.

Blandede affektkramper. Til tross for at vi antar at den blå og bleke formen for affektkramper oppstår på forskjellig måte, har noen barn begge former.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien, og det faktum at barnet forøvrig er friskt. Siden lav blodprosent og lavt jerninnhold i kroppen kan ha betydning, vil legen ofte få tatt en blodprøve. Utover dette er det sjelden nødvendig å foreta ytterligere undersøkelser. Kun i de tilfeller der legen er usikker på diagnosen, kan det være aktuelt å ta et EEG for å utelukke epilepsi.

For å kunne stille en riktigst mulig diagnose, er det viktig at dere som foreldre registrerer følgende og kan fortelle det til legen:

  • Hva hendte før episoden?
  • Skrek barnet?
  • Hva var barnets farge før og under episoden?
  • Var barnet slapt etter episoden?
  • Finnes det andre tilfeller av liknende anfall i familien?
  • Ta gjerne med en video av anfallet (bruk mobiltelefon eller kompaktkamera til å filme)

Behandling

Det viktigste er å avdramatisere anfallene. Selv om anfallene ser farlige ut, er de uskyldige. Selve anfallet er ikke skadelig for barnet, men det kan komme til skade ved for eksempel fall når anfallet starter. Det er høy risiko for at det vil komme nye anfall. Da bør man gjøre minst mulig ut av anfallene. Siden anfallene er ufrivillige, er det ingen grunn til å bli ettergivende overfor barnet, eller gi det noen form for "belønning" etter anfallet.

Fokus bør være på å observere barnet under anfallet. Følg med at barnet puster, legg eventuelt barnet i stabilt sideleie. Bli hos barnet inntil det kommer til seg selv. Unngå å løfte eller riste et bevisstløst barn.

Jernbehandling kan se ut til å redusere anfallshyppigheten. Anbefalt behandling er en 8-ukers kur med jernsulfat 5-6 mg/kg/dag. Selv om man får kjøpt jerntilskudd på apotek uten resept, er det fornuftig å snakke med legen om behandlingen. Virkningen av en slik behandling er best dersom barnet har jernmangelanemi.

Prognose

Prognosen er utmerket. Dette er noe barnet vokser av seg. De aller fleste er kvitt affektkrampene i 7-årsalderen. Det er heller ikke vist at tilstanden disponerer for andre sykdommer, som f.eks. epilepsi. En dansk studie viste at en relativt høy andel av foreldre til barn med affektkramper rapporterte at barnet deres hadde konsentrasjonsproblemer, men skolekarakteren hos disse barna var like gode som hos friske barn.

Vil du vite mer?