Informasjon

Cerebral parese

Cerebral parese er en skade i hjernen som oppstår i perioden fra tidlig fosterliv til to års alder. Hva slags utslag cerebral parese gir, kommer an på skadens omfang og lokalisasjon.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er cerebral parese (CP)?

Det aller meste av hjernens utvikling skjer i perioden fra tidlig fosterliv til 2 års alder. En skade eller unormalitet i denne delen av hjernens utvikling kan gi tilstanden cerebral parese. Har en først fått en slik skade i hjernen vil selve skaden bestå resten av livet. Likevel vil symptomene eller virkningene av hjerneskaden kunne arte seg på nye måter ettersom hjernen modnes og vokser.

Skaden i hjernen påvirker signalene hjernen sender ut til musklene, men også de signalene som "sensorer" rundt i kroppen sender den andre veien, til hjernen. Forstyrrelser i "sentralen" (hjernen) gjør at musklene ikke vil adlyde helt, og bevegelsene en gjør blir ikke riktig slik en har tenkt dem. Dette skyldes også at hjernen ikke får de rette signalene tilbake om akkurat hvor de ulike kroppsdelene befinner seg.

I Norge vil 2 av 1000 barn som fødes, ha eller få CP. Dette innebærer at vi får ca 120 nye tilfeller hvert år.

Symptomer

Spesielt det første leveåret kan det være vanskelig å avgjøre om barnet er normalt eller om det finnes hjerneskade. En rekke trekk kan gi mistanke om tilstanden: Suge-svelge-problemer som gir sikling, manglende døgnrytme, manglende interesse for lyder og synsinntrykk, forskjeller i bevegelser mellom de to kroppshalvdelene, merkelige kroppsstillinger og mangelfull kontroll over hodebevegelser.

Virkningene av cerebral parese varierer fra individ til individ. Milde tilfeller gir bare litt underlige bevegelser og håndkontoll. De hardest rammede vil ha nesten ingen muskelkontroll, noe som påvirker både bevegelse og tale i stor grad.

Hvilket bilde tilstanden gir, er også avhengig av hvilken del av hjernen som er skadet. Ett eller flere av disse symptomene er vanlige:

  • Stramme muskler og muskelspasmer (muskelstramninger)
  • Ufrivillige bevegelser
  • Problemer med de grovmotoriske ferdighetene (f.eks. å gå og springe)
  • Problemer med finmotorikk (f.eks. å skrive og snakke)
  • Unormal oppfattelse og bearbeiding av sanseinntrykk
  • Problemer med romforståelse og øye-hånd koordinasjon
  • Innlæringsvansker og vansker med å sette i gang aktivitet på egen hånd viser seg tydeligere i skolealder

Avhengig av hjerneskadens omfang kan CP også være knyttet til andre problemer som epileptiske anfall og forsinket utvikling.

Skaden som er oppstått, endres ikke, men virkningene kan forandres. I dette ligger det at en kan trene seg opp til bedre kroppsbeherskelse, samtidig som for eksempel stramme muskler vil bli verre med økende alder.

Årsak

Alle former for skadelig påvirkning under den fasen hvor hjernen utvikler seg, kan forårsake CP. Skaden kan derfor oppstå enten under svangerskapet, under fødselen eller i løpet av de første leveårene.

Under svangerskapet

  • Alle forhold som kan gi for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt, øker sjansen for utvikling av cerebral parese
    • mer enn ett foster (tvillinger, trillinger)
    • skadet morkake og dermed påvirkning av fosterveksten
    • infeksjoner under svangerskapet
    • dårlig ernæring under svangerskapet
    • mor utsatt for giftstoffer under svangerskapet, dette omfatter også røyk og alkohol
    • blod-uforliklighet mellom mor og barn
  • Kromosomfeil hos barnet
  • Arvelige defekter hos barnet
  • Tilfeldig oppståtte misdannelser i barnets hjerne

Under fødselen

  • Langvarige eller svært bråe fødsler kan forårsake skade
    • dårlig oksygentilførsel til barnet under fødselen kan forårsake hjerneskade

I tidlig barndom

  • Infeksjoner som hjernehinnebetennelse eller andre, alvorlige, infeksjoner i nyfødtperioden
  • Hjerneblødning
  • Hodeskader som følge av ulykker eller mishandling
  • Drukning
  • Forgiftning

Det har tidligere vært mye snakk om dårlig oksygenering av barnet under fødselen, som årsak til CP. Forskning har nå vist at årsakene er mer komplekse enn som så. En vanskelig fødsel kan like gjerne være en følge av at barnet allerede er skadd, som at det er en årsak til CP. Mange CP-barn er født for tidlig, men det er også de som gjennomgår et helt problemfritt svangerskap og likevel føder barn med CP.

Det er svært sjelden at en kan peke ut én faktor som en kan si var årsaken til utviklingen av cerebral parese. De fleste må dessverre innfinne seg med at dette er spørsmål en aldri kommer til å få et tilfredsstillende svar på. Det er en stor styrke hvis en klarer å gi slipp på disse spørsmålene, akseptere barnets CP og begynne å se framover.

Behandling

Hvis legen mistenker CP, vil barnet bli sendt til et sykehus for ytterligere undersøkelser. Det vil da være snakk om MR av hodet, undersøkelser for å avdekke unormal hjerneaktivitet, undersøkelser av stoffskiftet og undersøkelser av syn og hørsel.

Når diagnosen er stilt, trengs et omfattende behandlings- og støtteapparat for å kunne tilby best mulig behandling. En rekke fagpersoner vil i forskjellige perioder være viktige i oppfølgingen av barnet: Fysioterapeut, helsesøster, førskolelærer, spesialpedagog, logoped, allmennlege og ulike medisinske spesialister, psykolog, sosionom og ev. miljøpersonale. Etter hvert som barnet vokser, vil behovene endres, og en ansvarsgruppe bestående av de til enhver tid mest sentrale personer vil være det beste for å beholde oversikt og koordinere den samlede innsatsen. Et nært og godt samarbeid mellom fagpersonene og foreldrene vil være av største viktighet for et godt behandlingstilbud.

Personer med CP og epilepsi får medisiner for å forhindre epileptiske anfall eller i det minste redusere antallet anfall. Spastisitet er det vanligste og samtidig det største hinder for motorisk utvikling. Medikamentell spasmebehandling bør derfor overveies fra det tidspunkt en er oppmerksom på at spastisk muskulatur hemmer den motoriske utvikling. Behandling forutsetter god funksjonsdiagnostikk, klare behandlingsmål og en klar behandlingsplan. Det er 3 alternativer: Botulinumtoksin A (BoNT, botulinumneurotoksin) intramuskulært, baklofen peroralt og baklofen intratekalt.

BoNT reduserer spastisitet. Effekten varer 3–5 mnd og injeksjonene må derfor ofte gjentas flere ganger. Hovedindikasjon er å påvirke den motoriske læring. Behandling er først og fremst aktuelt i førskolealder. Vanlige indikasjoner er spissfotutvikling, krysning av underekstremiteter, vanskelig utretning av knær og innslåtte tomler. Behandlingen gir lite effekt med mindre den kombineres med andre tiltak som spesifikk fysioterapitrening, ortoser og ved spissfot eventuelt gipsing i 3–4 uker for å forsterke tøyningseffekten.

Baklofen kan gis som tabletter, men da når kun cirka 3% sentralnervesystemet i motsetning til cirka 95% når det gies i hulrommet rundt ryggmargen (intratekalt). Tablettbehandling har derfor ofte begrenset effekt og økning av dosen kan føre til overdosering og utvikling av bivirkninger som kan være vanskelig å oppdage i denne pasientgruppen. Ved intratekal baklofen gjøres det først en utprøvning. Hvis testdosen har den ønskede effekt, får barnet tilbud om innsetting av baklofen pumpe under huden og kontinuerlig behandling. Utenom operasjonstekniske komplikasjoner er behandlingen sjelden forbundet med bivirkninger. Pumpen kan programmeres i forhold til dosestørrelse og må fylles (avhengig av dosestørrelse) i intervallet fra en til hver 6te mnd. Batteriet har en levetid på fem til syv år.

Fysioterapi tar sikte på å bedre koordinasjonsevnene, hindre skadelige kroppsholdninger og bevegelsesmønstre og å bedre barnets bevegelighet generelt. Dette vil ikke alltid være nok, og det kan være aktuelt med kirurgi. I slike tilfeller vil det først og fremst være snakk om å forlenge sener som blir for korte på grunn av stram muskulatur.

Prognose

I og med at det er stor forskjell i graden av hjerneskade, vil det også være forskjell i leveutsiktene til de som har CP. De alvorligst rammede med lammelser i både armer og bein, og som i tillegg får epileptiske anfall kommer dårligst ut. De fleste med CP har noe kortere gjennomsnittlig levealder enn resten av befolkningen. Dette betyr ikke at det ikke er mulig å leve et rikt og normalt langt liv med dette handicapet. En sunn diett og regelmessig fysisk aktivitet er som for alle viktig, men kan kanskje gi enda større gevinst for mennesker med cerebral parese.

Vil du vite mer?