Informasjon

Cerebral parese (CP)

Cerebral parese er en skade i hjernen som oppstår i perioden fra tidlig fosterliv til to års alder. Hva slags utslag cerebral parese gir, kommer an på skadens omfang og lokalisasjon i hjernen.

Hva er cerebral parese (CP)?

Det aller meste av hjernens utvikling skjer i perioden fra tidlig fosterliv til 2 års alder. En skade eller unormal utvikling i denne delen av hjernens vekst, kan gi tilstanden cerebral parese. Har en først fått en slik skade i hjernen, vil selve skaden bestå resten av livet. Likevel vil symptomene eller virkningene av hjerneskaden kunne arte seg på nye måter ettersom hjernen modnes og vokser.

Skaden i hjernen påvirker signalene hjernen sender ut til musklene, men også de signalene som "sensorer" rundt i kroppen sender den andre veien, til hjernen. Forstyrrelser i "sentralen" (hjernen) gjør at musklene ikke vil adlyde helt, og bevegelsene en gjør ikke alltid blir slik en har tenkt dem. Dette skyldes også at hjernen ikke får de rette signalene tilbake om akkurat hvor de ulike kroppsdelene befinner seg.

I Norge vil 2 av 1000 barn som fødes, ha eller få CP. Dette innebærer at vi får ca 120 nye tilfeller hvert år.

Symptomer

Spesielt det første leveåret kan det være vanskelig å avgjøre om barnet er normalt eller om det foreligger hjerneskade. En rekke trekk kan gi mistanke om tilstanden: Forsinket utvikling, sen oppnåelse av milepæler (snu seg, sitte, gå o.l.), ulik utvikling av de to kroppshalvdelene, uvanlig slapp muskulatur, eller uvanlig stram muskulatur. Noen får suge-svelge-problemer som gir sikling, manglende døgnrytme, manglende interesse for lyder og synsinntrykk. 

Symptomene av cerebral parese varierer fra individ til individ. Milde tilfeller gir bare ørsmå endringer av bevegelser eller muskelkontroll. De hardest rammede kan helt mangle kontroll over bevegelser. 

Hvilket bilde tilstanden gir, er også avhengig av hvilken del av hjernen som er skadet. Ett eller flere av disse symptomene er vanlige:

  • Stramme muskler og muskelspasmer (muskelstramninger)
  • Ufrivillige bevegelser
  • Problemer med de grovmotoriske ferdighetene (f.eks. å gå og springe)
  • Problemer med finmotorikk (f.eks. å skrive og snakke)
  • Unormal oppfattelse og bearbeiding av sanseinntrykk
  • Problemer med romforståelse og øye-hånd koordinasjon
  • Innlæringsvansker og vansker med å sette i gang aktivitet på egen hånd kan vise seg tydeligere i skolealder

Avhengig av hjerneskadens omfang kan CP også være knyttet til andre problemer som epileptiske anfall og forsinket utvikling.

Skaden som er oppstått, endres ikke, men virkningene kan forandres. I dette ligger det at en kan trene seg opp til bedre kroppsbeherskelse, samtidig som for eksempel stramme muskler kan bli verre med økende alder.

Årsak

Alle former for skadelig påvirkning under den fasen hvor hjernen utvikler seg, kan forårsake CP. Skaden kan derfor oppstå enten under svangerskapet, under fødselen eller i løpet av de første to leveårene.

Under svangerskapet

  • Forhold som kan gi for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt, øker også sjansen for utvikling av cerebral parese:
    • Mer enn ett foster (tvillinger, trillinger)
    • Skadet morkake og dermed påvirkning av fosterveksten
    • Infeksjoner under svangerskapet
    • Dårlig ernæring under svangerskapet
    • Mor utsatt for giftstoffer under svangerskapet, dette omfatter også røyk og alkohol
    • Blod-uforliklighet mellom mor og barn
  • Kromosomfeil hos barnet
  • Arvelige defekter hos barnet
  • Tilfeldig oppståtte misdannelser i barnets hjerne

Under fødselen

  • Langvarige eller svært bråe fødsler kan forårsake skade
    • Dårlig oksygentilførsel til barnet under fødselen kan forårsake hjerneskade

I tidlig barndom

  • Infeksjoner som hjernehinnebetennelse eller andre, alvorlige infeksjoner i nyfødtperioden
  • Hjerneblødning
  • Hodeskader som følge av ulykker eller mishandling
  • Drukning
  • Forgiftning

Det har tidligere vært mye snakk om at svekket oksygentilførsel til barnet under fødselen var årsaken til CP. Forskning viser at årsakene er mer sammensatte enn som så. En vanskelig fødsel kan like gjerne være en følge av at barnet allerede er skadet. Mange CP-barn er født for tidlig, men det er også de som gjennomgår et helt problemfritt svangerskap og likevel føder barn med CP.

Det er svært sjelden at en kan peke ut én faktor som en kan si var årsaken til utviklingen av cerebral parese. De fleste må dessverre innfinne seg med at dette er spørsmål en aldri kommer til å få et tilfredsstillende svar på.

Behandling

Hvis legen mistenker CP, vil barnet bli sendt til et sykehus for ytterligere undersøkelser. Det vil da være snakk om MR av hodet, undersøkelser for å avdekke unormal hjerneaktivitet, undersøkelser av stoffskiftet og undersøkelser av syn og hørsel.

Tverrfaglig oppfølging

Når diagnosen er stilt, trengs et omfattende behandlings- og støtteapparat for å kunne tilby best mulig behandling. En rekke fagpersoner vil i forskjellige perioder være viktige i oppfølgingen av barnet: Fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster, førskolelærer, spesialpedagog, logoped, ortopediingeniør, allmennlege og ulike medisinske spesialister, psykolog, sosionom og eventuelt miljøpersonale. Etter hvert som barnet vokser, vil behovene endres, og en ansvarsgruppe bestående av de til enhver tid mest sentrale personer vil være det beste for å beholde oversikt og koordinere den samlede innsatsen. Et nært og godt samarbeid mellom fagpersonene og foreldrene vil være av største viktighet for et godt behandlingstilbud.

Behandling med legemidler

Personer med CP og epilepsi får medisiner for å forhindre epileptiske anfall eller i det minste redusere antallet anfall.

Spastisitet (stivhet i muskulaturen) er det vanligste og samtidig det største hinder for motorisk utvikling. Medikamentell spasmebehandling bør derfor overveies når spastisk muskulatur hemmer den motoriske utvikling. Det er tre alternativer: Botulinumtoksin A (BoNT, botulinumneurotoksin) intramuskulært, baklofen tabletter eller baklofen intratekalt (i sentralnervesystemet).

BoNT reduserer spastisitet. Effekten varer 3–5 mnd og injeksjonene må derfor ofte gjentas flere ganger. Behandling er først og fremst aktuell fra førskolealder. Vanlige indikasjoner er spissfotutvikling, krysning av underekstremiteter, vanskelig utretning av knær og innslåtte tomler. Behandlingen gir lite effekt med mindre den kombineres med andre tiltak som spesifikk fysioterapitrening, ortoser (støtteskinner) og ved spissfot eventuelt gipsing i 3 til 4 uker for å forsterke tøyningseffekten.

Baklofen kan gis som tabletter, men da når kun cirka 3% frem til sentralnervesystemet i motsetning til cirka 95% når det gies i hulrommet rundt ryggmargen (intratekalt). Hvis en testdose med baklofen har ønsket effekt, kan barnet få tilbud om innsetting av baklofen pumpe under huden og kontinuerlig behandling. Utenom operasjonstekniske komplikasjoner er behandlingen sjelden forbundet med bivirkninger. 

Annen behandling

Fysioterapi tar sikte på å bedre koordinasjonsevnene, hindre skadelige kroppsholdninger og bevegelsesmønstre og å bedre barnets bevegelighet generelt. Dette vil ikke alltid være nok, og det kan være aktuelt med kirurgi. I slike tilfeller vil det først og fremst være snakk om å forlenge sener som blir for korte på grunn av stram muskulatur.

Tekniske og ortopediske hjelpemidler kan være viktige tiltak som støtter barnets utvikling, både sosialt og fysisk. Dette kan være rullestol eller ulike former for ortoser. En ortose kan blant annet bidrar til å erstatte eller gjenopprette tapt funksjon, gi støtte til en kroppsdel, hindre feilstillinger og lindre smerte. 

Prognose

I og med at det er stor forskjell i graden av hjerneskade, vil det også være forskjell i leveutsiktene til de som har CP. De alvorligst rammede med lammelser i både armer og bein, og som i tillegg får epileptiske anfall, har i gjennomsnitt redusert levetid. De fleste med CP har noe kortere gjennomsnittlig levealder enn resten av befolkningen. Dette betyr ikke at det ikke er mulig å leve et rikt og normalt langt liv med dette handicapet. En sunn diett og regelmessig fysisk aktivitet er viktig for alle, men det kan kanskje gi enda større gevinst for mennesker med cerebral parese.

Vil du vite mer?