Informasjon

Epilepsi hos barn og ungdom

Epilepsi rammer omtrent fem per 1000 barn i Norge. Typiske symptomer og tegn på epilepsi kan variere fra kraftige rykninger og kramper, til fjernhet og at musklene blir slappe.

Symptomer og tegn

Symptomene på et epilepsianfall kan variere fra kraftige rykninger og kramper til fjernhet (åndsfraværende, absenser) og at musklene blir slappe. Epileptiske anfall kan også arte seg som gjentatte, monotone bevegelser eller tilsvarende stemmebruk. Endret tidsoppfatning eller endring av sanseinntrykk kan også være uttrykk for epilepsi. Noen anfall påvirker bevisstheten, mens andre ikke gjør det. Man blir ofte trøtt etter et epilepsianfall.

Et typisk anfall med kramper kan begynne med at personen faller bevisstløs om, pusten stanser i noen sekunder og kroppen blir helt stiv. Hodet er ofte vridd til en av sidene eller bøyd bakover. I løpet av det neste minuttet vil en se at rykninger starter i armer, bein og hodet. Det er ikke uvanlig at det tømmer seg urin og/eller avføring under anfallet. Det kan komme blod fra munnen, dette skyldes at han eller hun har bitt seg i tungen. Når personen våkner etter anfallet, vil hun/han ofte være trøtt og desorientert.

Anfallene kan også opptre på andre måter som kan være vanskelige å "oppdage" hos små barn. Enkelte utvikler aldri rykninger, og anfallene kan arte seg som stirring, plutselige fall, endring i atferd eller manglende interesse og uoppmerksomhet.

Den mest alvorlige epilepsitilstanden er status epileptikus. Dette er en livstruende tilstand der et anfall vedvarer i en lengre tid eller hvor en rekke krampeanfall kommer etter hverandre uten at pasienten kommer til bevissthet mellom dem. Tilstanden kan også vise seg som en vedvarende fjernhet. Generelt bør du ved epileptiske anfall som varer i mer enn fem minutter, eller når du er i tvil om hvordan du skal håndtere anfallet, ringe nødsentralen 113.

Forrige side Neste side