Informasjon

Feberkramper hos barn

Feberkramper er krampeanfall hos barn som har feber over 38° C, og som ikke har samtidig tegn til infeksjon i hjerne- eller hjernehinner eller annen krampeutløsende årsak.

Hva er feberkramper hos barn?

Krampene oppstår oftest tidlig i forløpet av en infeksjon, i noen tilfeller kommer krampene før man har oppdaget at barnet har feber. Krampene begynner ofte som en stivhet i hele kroppen, og går deretter over til raske rykninger, vanligvis i både armer og ben. De varer oftest mindre enn tre minutter,  i sjeldnere tilfeller opp mot ti minutter.

Det er funnet at 2-5 prosent av alle barn får feberkramper. Feberkramper er sjelden før ni mnd alder og etter fem års alder. Anlegg for sykdommen er delvis arvelig, og tilstanden forekommer derfor hyppigere i noen familier.

Under feber oppstår forandringer i hjernen som medfører at terskelen for å få kramper blir lavere. En kan forestille seg at det er de normale elektriske signalene mellom hjernecellene som "løper løpsk" under feber. Med stigende alder øker denne terskelen, og feberkramper forekommer derfor ikke hos voksne (men voksne som har sykdommen epilepsi kan få krampeanfall i forbindelse med feber).

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut i fra en typisk sykehistorie med feber/temperaturstigning og samtidig kramper. Feberkramper er en ufarlig tilstand, men hendelsen virker svært skremmende. Mange foreldre forteller at de fryktet at barnet skulle dø under anfallet. Det kan under slike omstendigheter være vanskelig å tenke fornuftig. Men det anbefales at du forsøker å ta tiden på anfallet, og følger med på hvordan krampeanfallet arter seg: legg spesielt merke til om det er rykninger i både armer og bein og om det er rykninger på en eller begge sider av kroppen.

Ved legeundersøkelse vil legen sjekke både hals, ører og lunger, sjekke eventuelle utslett og gjøre enkle tester for å utelukke hjernehinnebetennelse eller andre tegn på alvorlig sykdom. Blodprøver eller andre undersøkelser er unødvendige ved anfall som gir seg raskt, og hvor det ikke finnes tegn til alvorlig sykdom.

Noen få ganger kan det i ettertid bli aktuelt med EEG-undersøkelse (fremstilling av elektrisk aktivitet i hjernen). Dette anbefales kun i de tilfeller der man ikke klarer å stille diagnosen feberkramper ut fra sykehistorien (med andre ord; dersom man er usikker på om barnet egentlig har epilepsi og ikke feberkramper).

Behandling

Førstehjelp

  • Sørg for at barnet ikke skader seg eller slår hodet under anfallet
  • Avkjøl barnet ved at det har minst mulig klær på seg. Fjern dynen og senk romtemperaturen (dette gjelder alle barn med feber, ikke bare når barnet har feberkramper)
  • Etter at anfallet er over, kan du vurdere å gi febernedsettende medisin - paracetamol er førstevalg. Det er ikke feberkrampene, men barnets allmenntilstand som avgjør om du skal gi febernedsettende medisin eller ikke.
  • Det er ikke bevist at bruk av paracetamol eller ibuprofen kan redusere risikoen for nye krampeanfall

Ved langvarige anfall over fem min

Dersom anfallene varer mer enn fem minutter, og de fortsatt er tilstede når lege kommer til, vil det bli gitt diazepam, som er et krampehemmende middel. Dette gis i endetarmen. Medisinen virker tilnærmet like raskt som om medisinen sprøytes direkte i blodet, og slik medisin er vanlig utstyr i en legevaktskoffert. Dersom et barn har hatt feberkramper, kan du få resept på denne medisinen for å behandle eventuelle framtidige anfall selv. Det anbefales da å gi denne medisinen dersom anfallet varer lenger enn fem minutter. Pass på å klemme sammen tuben ordentlig slik at væsken kommer inn i endetarmen, og slipp ikke taket før tuben er tatt ut av endetarmen (medisinen kan suges tilbake inn i tuben hvis man slipper for tidlig). Andre former for krampestoppende medisin finnes også, spør legen om hvilken medisin som er anbefalt for ditt barn.

Prognose

Krampene varer vanligvis ikke mer enn to til tre minutter. En har sett at rund ett av tre barn som har hatt feberkramper, får kramper ved senere feberepisoder. Selve anfallet regnes ikke som skadelig for barnet, men skader kan selvfølgelig oppstå dersom barnet faller eller slår seg under anfallet.

Utsiktene er gode. Det vil si at barnet vanligvis vokser dette problemet av seg, og hjernen tar ikke skade av episoden(e). Bare en av hundre ellers friske barn som får feberkramper, får senere epilepsi.

Spesielt langvarige anfall (over femten minutter) eller gjentatte anfall i løpet av ett døgn, kalles kompliserte anfall. Ta alltid kontakt med lege dersom barnet opplever dette. Svært langvarige eller gjentatte anfall medfører noe høyere risiko for å utvikle epilepsi senere i livet.

Vil du vite mer?