Informasjon

Lennox-Gastauts syndrom

Lennox-Gastaut syndrom er en sjelden og svært alvorlig tilstand. Tilstanden oppstår vanligvis i førskolealderen og medfører forsinket utvikling og hyppige epileptiske anfall som er vanskelige å behandle.

Tilstanden oppstår hos 2-3 av 10.000 barn hvert år, og debuterer som regel i 3-5 årsalderen. Til tross for at tilstanden er sjelden, utgjør den omtrent 4 prosent av alle barneepilepsiene.

Hva er Lennox-Gastaut syndrom?

Tilstanden regnes som en encefalopati (hjernesykdom) der hovedsymptomene er alvorlige, epileptiske anfall, et spesielt mønster på EEG-undersøkelse og forsinket utvikling/ tap av ferdigheter.

Hos 2-3 av 10 barn med tilstanden, får man ingen forvarsel. Hos de resterende 7-8 har man ofte sett utviklingsavvik eller andre plager før de første anfallene kommer. Anfallene kan starte på natten og er kortvarige, slik at det kan ta litt tid før foreldrene forstår at barnet har anfall.

Diagnostikk

Legen vil forsøke å kartlegge de forskjellige typene anfall så grundig som mulig. Noen anfallstyper består av kramper, andre anfall arter seg som tap av muskelkraft. En type anfall som heter absenser, kan bestå i at barnet utfører sine normale aktiviteter veldig langsomt og ikke ser ut til å reagere på hva andre sier eller gjør.

I tillegg til vanlig undersøkelse gjør man et forsøk på å kartlegge barnets motoriske evner og ser etter eventuelle symptomer fra nervesystemet.

EEG-undersøkelse, MR av hodet og blodprøver kan være til hjelp for å stille diagnosen, men særlig de første månedene etter at anfallene starter, kan det være vanskelig å skille mellom forskjellige epilepsiformer.

Dersom dere mistenker en slik tilstand hos barnet deres, bør dere kontakte lege så raskt som mulig. Prøv å filme anfallene med kameraet på mobiltelefonen el.l. Dette kan være til god hjelp for å skille mellom forskjellige former for epilepsi.

Behandling

Det har vist seg nesten umulig å oppnå at barn med Lennox-Gastauts syndrom ikke får anfall. De fins en rekke medikamenter som kan ha effekt, men typisk er at effekten varer noen dager eller måneder for deretter å avta. Det kan være nyttig å skifte mellom forskjellige medikamenter. Et annet viktig poeng er at bivirkningene av medisinene kan være mer til skade for barnet enn selve anfallene. Man vil derfor forsøke å gi så lite medisiner som mulig.

Ketogen diett er en behandlingsform som har vært kjent siden 1930. Fra ca. år 2000 har behandlingen blitt gradvis mer benyttet. Den er særlig effektiv hos barn som ikke har effekt av medikamenter. Behandlingen består av at alt man spiser skal inneholde mye fett og lite karbohydrater. Alle måltider må beregnes nøye, og maten smaker ikke spesielt godt. Behandlingen er krevende, og alle som deltar må være godt motiverte for at man skal lykkes. Dersom behandlingen utføres på feil måte, er det risiko for alvorlige bivirkninger. Man må ha et behandlingsteam som har erfaring med behandlingen eller som samarbeider med spesialister på området.

Vagusnervestimulator (en liten boks opereres inn under huden ved kragebenet og sender strømimpulser gjennom ledninger opp til en nerve som heter nervus vagus) forsøkes hos en del pasienter.

I særlig alvorlige tilfeller er det mulig å operere i hjernen slik at anfallene ikke blir så intense.

Prognose

Desverre er det ingen kjent behandling som har vedvarende og god effekt. Noe behandling kan hjelpe på antall anfall, men den intelektuelle utviklingen stopper opp eller går tilbake hos de fleste. Antall anfall avtar ofte etter puberteten, men så mange som 2 av 3 vil fortsatt ha daglige eller ukentlige anfall 10 år etter første tegn til sykdommen. Det er viktig å få etablert et hjelpetilbud så raskt som mulig dersom et barn har Lennox-Gastaut syndrom. Det vil være behov for avlastning i barnealderen og sannsynligvis for kontinuerlig tilsyn i omsorgsbolig eller liknende også som voksen.

Kilder

Lennox-Gastauts syndrom – forløp og behandling, Lund C, Brodtkorb E, Nakken KO, Tidsskr Nor Laegeforen, 2011 ;131(1):24-7