KvalitetssjekkSymptomer og tegn
De klassiske symptomene ved narkolepsi er
- Unormal søvntrang - problemer med å holde seg våken på eksamen, under forelesning, på kino og lignende. Å falle raskt i søvn er typisk
- Anfall med kortvarig tap av muskelkraft utløst av følelsesmessige utbrudd (katapleksi)
- Livlige drømmer og sanseinntrykk i fasen mellom våkenhet og søvn (hypnagoge/hypnapompe hallusinasjoner)
- Søvnparalyse - i forbindelse med innsovning eller oppvåkning opplever barnet å ikke kunne røre seg. Dette kan vare fra sekunder til minutter. Fenomenet ses hos omtrent halvparten av de med narkolepsi, men forekommer også hos 15-25 prosent av normalbefolkningen.
Barn har sjelden alle fire symptomene. De dominerende problemene hos barn er søvnighet, trøtthet på dagtid, og derav følgende skoleproblemer.
Søvnighet, trøtthet og skoleproblemer
Søvnighet er det dominerende symptomet hos barn. Søvnigheten kan variere fra lengre nattesøvn og flere middagslurer hos førskolebarn, til trøtthet og plutselig innsettende søvn på dagtid (søvnanfall) hos skolebarn. Barn med narkolepsi kan være uoppmerksomme, irritable og aggressive som følge av utilfredsstillende og dårlig søvn. De kan være urolige på skolen.
Søvnigheten blir ofte mest påtrengende ved monotone eller stillesittende aktiviteter, og det blir ekstra ille om dette kombineres med varme og mørke rom. For noen er lettere motorisk aktivitet, f.eks. å tegne eller skrive, tilstrekkelig for å holde seg våken. Andre barn med narkolepsi sitter urolig på stolen og kan ha behov for å reise seg. Denne form for hyperaktivitet, samtidig med nedsatt oppmerksomhet og/eller konsentrasjonsproblemer på grunn av søvnigheten, gir risiko for feilaktig å diagnostisere tilstanden som ADHD.
Søvnigheten svinger ofte i løpet av dagen, og barnet kan fremstå våkent og normalt ved en legeundersøkelse.
Mikrosøvn er også typisk for pasientgruppen. Dette er en mellomtilstand mellom søvn og våken tilstand. Automatiske handlinger som foregår "halvt i søvne" er typisk, f.eks. kan barnet fortsette å skrive eller snakke, men innholdet blir usammenhengende og ulogisk. Barnet selv vil ofte ikke huske episoden etterpå.
Katapleksi
Katapleksi er et forbigående tap av muskelkraft i den viljestyrte muskulaturen uten at bevisstheten er svekket.
Hos 60-70 prosent av pasientene med narkolepsi utvikles katapleksi, et symptom som er særegent for narkolepsi. I gjennomsnitt går det seks år fra debut av søvnighet til forekomst av katapleksi, dette mønsteret synes å gjelde uansett alder. Men hos noen få (5-8 prosent) er katapleksi debutsymptom.
Katapleksi utløses av følelsesmessige stimuli, spesielt latter og forskrekkelse, men barn har ofte ikke følelsesmessige "triggere" i begynnelsen. Hos noen kan anfallene være så svake at de er vanskelig å legge merke til.
Barnet kan ikke snakke under et anfall, men det er hele tiden ved full bevissthet. Anfallene kan oppleves som kortvarig muskelsvakhet i f.eks. kjevemuskulaturen, og gi "hakeslipp". Anfallene kan også være større og føre til lammelse av hele kroppen og fall. Hyppigst rammes muskulatur omkring kneleddet, samt nakke og kjevemuskulatur. Typisk faller barnet under lek, hvor det gråter, eller det faller sammen over bordet, slik at hodet og kjeven siger ned mot bordet.
Barn skjuler eller benekter ofte anfallene. Slike anfall kan feiltolkes som epilepsi.
Hypnagoge/hypnapompe hallusinasjoner og søvnparalyse
Hypnagog betegner det som skjer idet man sovner eller døser. Om det er opplevelser som forekommer i det man våkner, kalles de hypnapompe. Problemer som hallusinasjoner og paralyse forekommer på begge sider av søvnen for narkolepsi.
Hypnagoge/hypnapompe hallusinasjoner er drømmeliknende, ofte skremmende opplevelser, i stadiet mellom våkenhet og søvn, eller i våken tilstand. Syns- og hørselsopplevelser er vanlig, og noen opplever lukt og berøring. Symptomet kan feiltolkes som uttrykk for schizofreni. Det visuelle innholdet kan også være mindre dramatisk og bestå av former og farger, som skifter størrelse og utseende. Hørselhallusinasjoner forekommer også som enkeltlyder eller hele melodier.
Søvnparalyse oppstår under innsovning eller oppvåkning, der vedkommende er lammet i våken tilstand, uten evne til å snakke, gi tegn eller bevege seg. Tilstanden varer normalt fra sekunder til minutter.
Andre symptomer
Som nevnt behøver ikke alle de klassiske symptomene å være tilstede hos et barn med narkolepsi. Andre symptomer som kan forekomme, er forstyrret nattesøvn med mange oppvåkninger, muskelrykninger i armer og bein under innsovning, og overvekt. Vektøkning er et tidlig symptom hos barn med narkolepsi. Det kan også foreligge depresjon.
