Informasjon

Nevroblastom

Temaside om Korona

Behandling

Behandlingsmetodene inkluderer kirurgi, cellegiftbehandling (kjemoterapi), strålebehandling og i noen tilfelle kun observasjon. Behandlingen tar utgangspunkt i en risikovurdering av barnet. Erfaring med dette har gjort det mulig å identifisere grupper som har markert forskjellige utfall. Nevroblastom har i noen tilfeller en bemerkelsesverdig evne til å tilbakedannes - helbredes - eller omdanne seg, og man har i dag en viss kunnskap om atferden til ulike nevroblastom-svulster.

I Skandinavia har man et meget godt samarbeid på tvers av landegrensene når det gjelder barnekreft. Dette medfører at man har stor erfaring med å behandle sjeldne svulster, siden man har sett på effekten av behandlingen hos en stor andel pasienter totalt. Det er vanlig at all behandling følger protokoller som er felles for de skandinaviske land og som oppdateres fortløpende.

Nevroblastom har blitt oppfattet som en kreftform der kirurgien er avgjørende. Det er fortsatt tilfelle, men oppdagelsen av biologiske risikofaktorer har medført at enkelte «gunstige» svulster kan observeres uten kirurgi i første omgang.

Lokoregionale svulster

Her finnes flere undergrupper. Den mest godartede typen er svulster med såkalte "gunstige biologiske trekk", og det gjelder flertallet av de lokaliserte svulstene. Disse svulstene behandles vellykket med kirurgi alene. Visse lokaliserte svulster vil gå spontant tilbake, og disse pasientene kan trygt observeres uten behandling. Lokale tilbakefall kan i de fleste tilfeller håndteres kirurgisk.

Motsatt er leveutsiktene dårligere for svulster med "ugunstige biologiske trekk". Håndteringen av disse svulstene er omstridt. Noen svulster vokser inn i omgivende vev. Behandlingen er gjerne kjemoterapi.

Svulster langs ryggmargen (symptomatiske paraspinale nevroblastomer) kan kreve at man fjerner noe av beinvevet i ryggsøylen (laminektomi) for å unngå trykk på ryggmargen. Kjemoterapi synes å være den foretrukne intervensjonen.

Ved opsoklonus-myoklonus syndrom blir noen barn bedre etter fjerning av svulsten eller etter ulike former for hormonbehandling eller kjemoterapi - men det er ikke avklart hva som er den beste behandlingen.

Metastatiske svulster

Nær halvparten av pasientene med nevroblastom har spredning ved diagnosetidspunktet. Overlevelsen er gjerne bedre jo yngre barnet er og dårlig hos barn over 2 år. En gruppe med ugunstige biologiske markører (spesielt MYCN amplifikasjon) har dårlig prognose. Behandling av eldre barn med uttalt spredning av nevroblastomet er en av de største utfordringene for barnekreftleger. Intensiv behandling med nesten dødelige doser cellegift etterfulgt av stamcelletransplantasjon forsøkes.

Forrige side Neste side