Hvert nyre inneholder mer enn 1 million ørsmå filterenheter som vi kaller nefroner. Glomerulus er en del av nefronet i nyrene som er med på å sile blodet for avfallstoffer. Glomeruli er ørsmå nøster av kapillærårer omgitt av hver sin kapsel. I disse kapillærnøstene filreres blodet slik at avfallsstoffer, vann, ioner og andre små partikler kan passere over fra blodet til den væsken som blir til urin.
Hva er glomerulonefritter?

Glomerulonefritter er samlebetegnelsen på en rekke ulike betennelsessykdommer som rammer glomerulos i nyrebarken. Disse sykdommene forstyrrer nyrenes evne til å skille ut vann, salter og avfallsstoffer gjennom urinen, og det kan oppstå skadelig høye mengder av enkelte avfallstoffer i kroppen.
Det skilles mellom primære (ukjent årsak) og sekundære (når vi vet hva som utløste sykdommenm f.eks. sekundært til medikamentbruk eller til kreft), akutte og kroniske glomerulonefritter. Glomerulonefrittene klassifiseres også i forhold til de mikroskopiske (morfologiske) endringene. Mange tilfeller av glomerulonefritt resulterer i en mild sykdom uten symptomer og forblir udiagnostisert. Mange pasienter med glomerulonefritt utvikler kronisk nyresykdom med ledsagende risiko for tidlig hjertekarsykdom og økende nyresvikt. Se egen omtale av akutt glomerulonefritt.
Glomerulonefritter er forholdsvis sjeldne sykdommer, og kan ramme både barn og voksne. Forekomsttallene er usikre fordi diagnosen krever vevsprøve (biopsi), og det blir ikke alltid tatt. Glomerulonefritter er en viktig årsak til nyresvikt i Norge og diagnostiseres hos ca. 14 prosent av pasientene som begynner i dialyse eller blir transplantert. Glomerulonefritt er vanligere blant menn enn blant kvinner, med unntak av lupus nefritt.