Hva er inkontinens eller sviktende lukkefunksjon?
Defineres som ufrivillig lekkasje av urin hos barn etter at barnet har fått kontroll over vannlatingen. Typisk er hyppig (mer enn 7 ganger pr dag) og sterk vannlatingstrang med småskvetting. Ofte ses undertrykking av vannlating, det vil si at barnet holder seg og kniper igjen ved vannlatingstrang.
Urininkontinens på dagtid kan være til stor sjenanse for skolebarn og ha en negativ effekt på barnets selvfølelse, slik at tidlig diagnose og behandling er viktig.
Debutalder er 3-5 år, ofte etter en tørr periode. Er langt sjeldnere enn nattlig sengevæting og forekommer først og fremst hos jenter. Studier viser at opptil 20% av 4-6 åringer opplever en og annen gang med urinskvetting i løpet av dagen, mens 3% ble funnet å ha urinlekkasje to eller flere ganger per uke. Tilstanden avtar med årene. En studie fant at urinskvetting forekom minst en gang per andre uke hos:
- 5-6 åringer: 10%
- 6-12 år: 5%
- 12-18 år: 4%
Årsak
Normalt skal blæremuskelen, som medvirker ved tømming av blæren, og lukkemuskelen arbeide sammen. Dette samspillet er forstyrret hos disse barna. Årsaken kan være at barnet tidligere har holdt seg i stedet for å gå på toalettet og på den måten forstyrret samspillet mellom musklene. Årsaker til at barna holder seg, kan for eksempel være at de ikke har tid på grunn av lek eller at de har smerter ved urinveisinfeksjon eller sårhet i underlivet.
Andre tilstander som er forbundet med urinlekkasje hos barn er urinveisinfeksjon, vesikoureteral refluks, forstoppelse og ADHD. Disse tilstandene må diagnostiseres og behandles.
Diagnostikk
Symptomene er karakteristiske. Det er i regelen ikke noe galt å finne ved undersøkelse. Urin undersøkes med tanke på infeksjon. Ultralyd-undersøkelse kan være aktuelt for å utelukke misdannelser i urinveiene (vesikoureteral refluks), men som regel vil dette være unødvendig.
Behandling
Det er viktig å ta hensyn til hvordan urinblæren fungerer og forsøke å innarbeide gode vaner. Det er vanlig å inngå en avtale om regelmessig vannlating, helst hver tredje time. Et nyttig hjelpemiddel kan være å føre dagbok over vannlatingen i for eksempel 14 dager, der det også noteres våte tidspunkt. Vanligvis benyttes ingen medisiner ved denne tilstanden. De aller fleste blir bra ved innføring av gode vaner i forbindelse med toalettbesøk.
Vil du vite mer?
- Sengevæting
- Ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier
- Inkontinens hos barn - for helsepersonell
