Informasjon

Urinlekkasje hos barn på dagtid

Urinlekkasje defineres som ufrivillig lekkasje av urin hos barn etter at barnet har fått kontroll over vannlatingen.

Temaside om Korona

Hva er urinlekkasje?

Nyre - binyre - blære - urinveier

Defineres som ufrivillig lekkasje (inkontinens) av urin hos barn etter at barnet har fått kontroll over vannlatingen. Noen av barna har hyppig vannlating (overaktiv blære), mens andre barn tømmer blæren for sjelden (kniper igjen). Typisk kan være sterk vannlatingstrang med småskvetting. 

Urininkontinens på dagtid kan være til stor sjenanse for skolebarn og ha en negativ effekt på barnets selvfølelse, slik at tidlig diagnose og behandling er viktig.

Debutalder er 3-5 år, ofte etter en tørr periode. Er sjeldnere enn nattlig sengevæting (enurese) og forekommer først og fremst hos jenter. Blant syvåringer er forekomst av daginkontinens anslått til 6–9 prosent og enurese til rundt 10 prosent. Tilstanden avtar med årene. 

Årsak til urinlekkasje

Normalt skal blæremuskelen, som medvirker ved tømming av blæren, og lukkemuskelen arbeide sammen. Dette samspillet er forstyrret hos disse barna. Årsaken kan være forsinket utvikling av blærekontrollen eller at barnet tidligere har holdt seg i stedet for å gå på toalettet og på den måten forstyrret samspillet mellom musklene. Årsaker til at barna holder seg, kan for eksempel være at de ikke har tid på grunn av lek eller at de har smerter ved urinveisinfeksjon eller sårhet i underlivet. Andre tilstander som er forbundet med urinlekkasje hos barn er urinveisinfeksjon, vesikoureteral refluks, forstoppelse og ADHD. Disse tilstandene må diagnostiseres og behandles.

Diagnostikk

Symptomene er karakteristiske. Det er i regelen ikke noe galt å finne ved undersøkelse. Urin undersøkes med tanke på infeksjon. Ultralyd-undersøkelse kan være aktuelt for å utelukke misdannelser i urinveiene (vesikoureteral refluks), men som regel vil dette være unødvendig. 

Behandling av urinlekkasje

Det er viktig å ta hensyn til hvordan urinblæren fungerer og forsøke å innarbeide gode vaner. Det er vanlig å inngå en avtale om regelmessig vannlating, helst hver tredje time. Målet er da å unngå situasjoner der barnet undertrykker vannlatingstrangen. Tiltak eller øvelser som bedrer tømming av blæra, er å bruke god tid for å sikre at blæra tømmer seg helt, jenter må sitte stødig og komfortabelt, eventuelt med støtte under bena og lett fremoverbøyd, barnet skal prøve å slappe av under vannlatingen og ikke presse med magen for å tisse. For noen anbefales å forsøke tømme blæra på nytt like etter en vannlating for å se om blæra tømte seg ufullstendig (resturin). Et nyttig hjelpemiddel kan være å føre dagbok over vannlatingen i for eksempel 14 dager, der det også noteres tidspunkt for lekkasjer. Vanligvis benyttes ikke medisiner ved denne tilstanden. De aller fleste blir bra med innføring av gode vaner i forbindelse med toalettbesøk. For noen svikter disse tiltakene og det kan da være aktuelt med veiledning hos en uroterapeut eller behandling med medisiner som demper aktivitet i blæremuskelen.  

Forslag til opptreningsprogram (fra artikkel i Tidsskr Nor Legeforen)

Instruksjon om atferdsendring

  • Alltid tisse morgen og kveld
  • God tid på toalettet

Fullstendig blæretømming

  • Støtte til bena, klær nedenfor knærne
  • Gutter kan sitte

Regelmessig vannlating, ev. «klokketissing»

  • Hver 3. time hos de som utsetter miksjoner
  • Oftere initialt hos de med hyppige miksjoner

Unngå «holde-manøvrer»

Regelmessig avføring, behandle ev. forstoppelse

Livsstilsråd
2/3 av væskeinntak bør være før klokken 16

Kostholdsråd ved forstoppelse

Registrering
Føre dagbok over relevante symptomer

Oppfølging

Er problemet bare småskvetting uten tegn på urinveisinfeksjon, kan en interessert allmennlege behandle dette effektivt. Samarbeid mellom foreldrene og barnet er viktig, ofte kan det være greit å avtale at barnet skal styre prosessen. Barnet fører en dagbok i f.eks. 14 dager, der det også noteres våte tidspunkt (mye/lite). Mange vil bli tørre bare etter dette.

Vil du vite mer?