Informasjon

Vesikoureteral refluks

Refluks innebærer en tilbakestrømming av urin til urinlederen eller nyrebekkenet ved blæretømming, på grunn av sviktende lukkefunksjon i overgangen mellom urinlederen og urinblæren.

Hva er vesikoureteral refluks?

Normale nyrer
Normale nyrer
Vesikoureteral refluks

Refluks innebærer en tilbakestrømming av urin til urinlederen eller nyrebekkenet ved vannlating, på grunn av sviktende lukkefunksjon i overgangen mellom urinlederen og urinblæren. Urinlederen er det røret som fører urinen fra nyrene og nyrebekkenet til urinblæren. Normalt lukkes den delen av urinlederen som går gjennom blæreveggen, ved vannlating. Men ved vesikoureteral refluks lukkes ikke urinlederne, slik at urinen kan strømme i feil retning. Vesikoureteral refluks er en medfødt tilstand hos barn, eller en tilstand som utvikler seg i spedbarnsalderen.

Refluks deles inn i 5 grader:

  • Grad 1: Tilbakestrøm til urinleder. Urinleder er ikke utvidet
  • Grad 2: Tilbakestrøm til urinleder og til nyrebekken, uten utvidelse
  • Grad 3: Mild og moderat utvidelse av urinleder og nyrebekken
  • Grad 4: Moderat utvidelse av urinleder og nyrebekken, urinleder har et noe slynget forløp
  • Grad 5: Uttalt utvidelse og slynger på urinleder, markert utvidelse av nyrebekken
Grad 1 refluks
Grad 2 refluks
Grad 3 refluks
Grad 4 refluks

Grad 1-2 regnes som lavgradig (lett) refluks, og synes å være uten betydning
Grad 3-5 regnes som høygradig refluks, og er viktig i sykdomssammenheng.

Tilstanden er symptomfri, men medfører økt risiko for urinveisinfeksjoner. Årsaken til dette er at blæren aldri blir tom. Når barnet tisser og skal tømme blæren, strømmer noe urin oppover til nyrebekkenet og sildrer deretter tilbake i blæren. Slik blir det urin i blæren også umiddelbart etter vannlating. Dersom det er kommet bakterier i urinen, vil bakteriene på den måten få rikelig tid til å formere seg og forårsake infeksjon. Urinveisinfeksjoner hos småbarn, eller infeksjoner med utypisk forløp, kan gi mistanke om refluks. Stadige urinveisinfeksjoner er typisk og bør alltid føre til undersøkelser.

Forekomsten er ikke kjent, men den antas å være ca. 1-2%. Tilstanden er noe vanligere hos jenter. Hos barn med urinveisinfeksjon påvises refluks hos opptil 50% i aldersgruppen 0-2 år, opptil 10% hos 2-5 åringer og ca. 10-15% i ungdomsårene.

Årsak

Grad 1 refluks
Grad 1 refluks

Årsaken er som anført, en medfødt svekkelse av lukkemekanismene til urinlederne der de passerer gjennom blæreveggen. Urin kan derfor strømme fra blæren og oppover i urinlederne. Dette disponerer for urinveisinfeksjoner og kan gi nyreskade.

Tilstanden kan oppstå allerede i fosterstadiet, og den kan utvikle seg etter fødselen. Bare i sjeldne tilfeller skyldes refluksen annen sykdom. Vesikoureteral refluks kan være arvelig, ikke sjelden finnes det andre i familien (foreldre, søsken) med samme tilstand.

Diagnostikk

Urinveisinfeksjon med feber hos spedbarn, og stadige urinveisinfeksjoner hos småbarn gir mistanke om tilstanden. Man finner ikke noe galt ved vanlig undersøkelse av barnet. Urinprøver viser at det foreligger infeksjon, og dyrkning av urinen gir oppvekst av bakterier.

Det anbefales utredning med tanke på refluks hos alle barn som får akutt urinveisinfeksjon med feber. Utredning er også aktuelt dersom barnet har gjentatte urinveisinfeksjoner.

Diagnosen kan kun stilles på grunnlag av bildediagnostikk:

  • Ultralyd av nyrer kan vise utvidelse eller endring av urinledere og nyrebekken. Denne undersøkelsen er første valg, blant annet fordi den ikke medfører noen form for stråling
  • Røntgen-undersøkelse under vannlating (MUCG), med kontrast i urinblæren, kan påvise urin som strømmer i feil retning
  • I unntakstilfeller er det nødvendig med isotop- eller røntgenundersøkelse av nyrene

Behandling

Det er en betydelig tendens til at refluksen blir borte av seg selv etter måneder eller år. Dette gjelder særlig vesikoureteral refluks av lavere grad (grad 1-2). Akutte urinveisinfeksjoner behandles kortvarig med antibiotika. Hos noen kan det være aktuelt med langvarig antibiotikabehandling for å forebygge infeksjoner.

Langvarig antibiotikabehandling

Ved langvarig antibiotikabehandling oppnår man at barnet får færre urinveisinfeksjoner, men studier har vist at behandlingen i svært liten grad forebygger nyreskade. Langvarig behandling har også negative sider med bivirkninger og mulighet for utvikling av motstandsdyktige bakterier (resistens). An den grunn er det kun hos barn under ett år med høygradig refluks at det rutinemessig anbefales langtidsbehandling med antibiotika. Det er vanlig å avslutte behandlingen når barnet er mellom 12-24 måneder dersom det ikke har vært noen infeksjoner under behandlingen.

Langtidsbehandling kan også være aktuelt hos barn med svært hyppige urinveisinfeksjoner.

Kirurgi

Kirurgisk behandling vurderes dersom det blir hyppige infeksjoner på tross av behandling, eller dersom kontroller har avslørt at det er økende skader i nyren.

Operasjon kan gjøres via et rør som føres inn i blæren gjennom urinrøret (cystoskop). Det sprøytes inn et romoppfyllende stoff i slimhinnen, like under stedet hvor urinlederne kommer inn i blæren. På denne måten lager man en kunstig lukkemuskel. Dette inngrepet har ofte god effekt, men må gjentas 1-2 ganger hos noen. Inngrepet krever ikke innleggelse i sykehus. Man regner at 50-90% blir kvitt refluks med denne metoden.

Alternativet er en åpen operasjon hvor man flytter litt på urinlederne og lager en fungerende lukkefunksjon. Dette er et langt større inngrep som krever 5-7 dagers sykehusopphold. Metoden er effektiv hos mer enn 95%.

Prognose

De flest tilfeller av refluks helbredes av seg selv før puberteten. Ved lavgradig refluks (grad 1-2) er det ikke nødvendig med oppfølgende kontroller utover kontakt ved eventuelle tegn til urinveisinfeksjon.

Ved påvist høygradig refluks er det flere som også vil ha dette med seg over i voksen alder. Oppfølgingen planlegges i hvert enkelt tilfelle, og skal sikre at man oppdager eventuelle tegn til nyreskade i et tidlig stadium.

Vil du vite mer?