Barnemishandling og omsorgssvikt inndeles i fire hovedgrupper: Barn som utsettes for fysiske overgrep, barn som vanskjøttes, barn som utsettes for psykiske overgrep eller barn som utsettes for vold i annet format (f.eks. vitner til vold, mobbing). Tegn på barnemishandling og omsorgssvikt må tas på alvor både av legfolk som observerer barnet og helsepersonell.
Avdekking av barnemishandling
Barnemishandling er blant de mest betydningsfulle faktorene vi kjenner til for skade, debut eller forverring av somatisk og psykisk sykdom hos barn og unge. Vold og omsorgssvikt må vurderes som årsak eller medvirkende årsak ved en rekke uavklarte akutte og kroniske helsetilstander.
Helsepersonell har et spesielt ansvar for avdekking og oppfølging av barnemishandling. Tilstanden er vanlig, og volden har tendens til å tilta om den ikke oppdages.
Uoppdaget barnemishandling øker risiko for at barn og unge utsettes for fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep fra jevnaldrende og voksne både på skole, fritid og i sosiale medier. De har økt risiko for å bli utsatt for gjentatt vold gjennom hele oppveksten og i senere voksen alder.
Barn og unge som ikke passes på, lærer at de er lite verdifulle og mottar heller ikke tilstrekkelig veiledning til å ivareta seg selv. Som ungdommer har de oftere vansker i relasjon til jevnaldrende, er oftere ensomme, deprimerte, strever med atferdsvansker, frafall fra skole, bruk av rus og selvskading og selvmordstanker. Noen isolerer seg sosialt, mens andre utagerer. De er mindre beskyttet i kontakt med fremmede på sosiale medier og ellers.
Psykiske, somatiske og atferdsmessige helseproblemer og relatert funksjonstap øker risikoen for å komme opp i situasjoner der de skader seg selv/skader andre, utsettes for mer vold og nye overgrep. Barn som mishandles, er også ekstra utsatt for ulykker og andre traumatiske hendelser.
Barn, unge og familier forteller sjelden selv om barnemishandling, annen vold eller traumatiske hendelser om de ikke blir spurt.