KvalitetssjekkHva er adenoide vegetasjoner?
Adenoide vegetasjoner er det samme som folk flest kaller polypper eller "falske mandler". Forandringene er lokalisert i øvre del av svelget ved den indre/bakre åpningen til de to nesehulrommene. Således er det ingen sammenheng med polypper i nesen. Adenoider er en unormalt sterk vekst av lymfevev i øvre del av svelget bakenfor nesen. Slik "overvekst" av vevet er vanlig hos barn i alderen 3-8 år, men det kan forekomme hos barn i alle aldre. De aller fleste som søker lege for denne tilstanden, er derfor småbarn.
Fjerning av adenoidene, adenotomi, er blant de hyppigste kirurgiske inngrep som utføres på barn i den vestlige verden.
Årsak
Adenoider er en normal del av lymfevevet vi finner i svelget. Den store ansamlingen av lymfevev nettopp her har sammenheng med lymfevevets infeksjonsbekjempende rolle. Nese, munn og svelg er den viktigste inngangsporten for virus og bakterier, og det er her vi finner "infeksjonsforsvaret". Utvikling av adenoider og annet lymfevev i svelget har klar sammenheng med tidligere infeksjoner i nese/svelg området. Vi antar også at arvelige faktorer og allergi kan ha en betydning.
Symptomer
Symptomene kan være mekaniske som følge av tett nese, forverrelser ved luftveisinfeksjoner og allmenne plager. Det mest typiske er nesetettheten som gjør at barnet må puste gjennom munnen. Når barnet snakker, kan lydene høres nasale ut. Tettheten medfører ofte at søvnen blir urolig med nattlig hoste, snorking og eventuelt episoder med pustestans (apnoe). Den dårlige søvnen gjør at disse barna kan være slitne, uopplagte og ha konsentrasjonsvansker på dagtid.
Vanligvis vil barnet ha en luftveisinfeksjon når lege oppsøkes. En slik infeksjon vil forverre tettheten, i tillegg til at barnet får generelle tegn på infeksjon. Det kan være feber, slapphet, halsvondt og lignende. De fleste vil ha en sykehistorie med gjentatte luftveisinfeksjoner den siste tiden.
Barn med adenoide vegetasjoner er mer utsatt enn andre for å få ørekatarr (væske i mellomøret) og ørebetennelser.
Diagnosen
Legen stiller diagnosen ut i fra sykehistorien, og de funnene han eller hun gjør. Ved å kikke i munn/svelg og i nese vil legen kunne bekrefte diagnosen. En trenet lege kan se de adenoide vegetasjonene ved hjelp av en speilundersøkelse (se tegningen). Det finnes ingen prøver som vil gi diagnosen sikkert. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta et CT- eller MR-bilde. Dette vil legen avgjøre i hvert enkelt tilfelle. Dersom barnet er svært plaget av tilstanden, vil allmennlegen henvise til en øre-nese-hals spesialist.
Behandling
Ved lettere tilfeller trenger barnet ingen spesiell behandling. Symptomene vil gi seg etter hvert. Medisinsk behandling har som regel beskjeden effekt. Bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray har sannsynligvis ingen eller bare beskjeden effekt og er omdiskutert. Kortison nesespray kan forsøkes, men også her er effekten usikker. I Norge skal kortisonspray ikke gis til barn under seks år. Antibiotika har vanligvis ingen effekt, da årsaken til infeksjonene nesten alltid er virus. Barnet bør skånes for røyk, da det vil kunne forverre plagene.
Barn med uttalte og hyppige plager bør vurderes operert. Det er nesetettheten og dens konsekvenser som tillegges størst vekt når man skal ta stilling til operasjon eller ikke. Har barnet tydelige tegn på dårlig luftpassasje gjennom nesen i form av nesetetthet, munnpusting, snorking, eventuelt med episoder med pustestans, urolig og dårlig søvn, da anbefales operasjon.
En tilleggsindikasjon kan være hyppige ørebetennelser eller kronisk væske i mellomøret, men forskning gir liten støtte for at fjerning av det adenoide vevet, adenotomi, avhjelper øreplagene. Øre-nese-hals-legen kan vurdere å gjøre adenotomi samtidig som det legges dren gjennom trommehinnen når det er væske i mellomørene. Det kan ha en positiv tilleggseffekt til adenotomi og kan minske risikoen for at det dannes ny væske når drenene har falt ut.
Man prøver å utføre slike inngrep i rolige perioder, og ikke når infeksjonen er på sitt verste. Inngrepet gjøres poliklinisk og i narkose, og det tar ca 30 minutter. Operasjonen medfører lite smerter. Ved behov for smertelindring etter inngrepet kan paracetamol brukes. Inngrepet er vanligvis ikke forbundet med noen spesielle farer.
Komplikasjoner?
Komplikasjoner er først og fremst knyttet til nesetettheten. Mange av disse barna sover dårlig, de er kronisk trette og de sliter av den grunn på dagtid.
Adenoider kan føre til mellomørebetennelse. Dette kan i sin tur gi kronisk væske i mellomøret og hørselsnedsettelse og derved nedsatt språkutvikling. Men forskerne er altså som nevnt, usikre på om det å fjerne de falske mandlene minsker hyppigheten av øreplagene.
Etter operasjon kan det forekomme blødning, infeksjon og forbigående taleforstyrrelser.
Vil du vite mer?
- Adenoide vegetasjoner - for helsepersonell
