Informasjon

Barnets tenner

Sunne tenner er viktige for barnets generelle helse.

Hopp til innhold

Når kommer tennene?

Alle babyer er forskjellige, men vanligvis kommer de første fortennene når babyen er omkring seks måneder gammel. Forut for tannfrembruddet er det påtakelig mer sikling fra fire måneders alder. De første jekslene kommer ved 1-årsalderen, andre jeksler kommer omkring 2-årsalderen. Når tennene dukker opp, kan babyen være påvirket av det. Men sannsynligvis er forklaringen det motsatte - når babyen er ute av form, småsyk, bryter tennene lettere frem.

Tennene gjør barnet ditt i stand til å tygge maten og forme ord og lyder når det snakker. De påvirker også hvordan barnets kjever vokser.

Hvordan kan jeg hjelpe barnet når det "klør i tennene"?

Du kan gi barnet ditt en kald bitering eller en kald, ren vaskeklut til å tygge og suge på. Det kan lindre irritasjonen barnet føler. Du bør ikke smøre på bedøvende eller lindrende salver. Tannfrembrudd gir ikke feber. Har barnet feber, er forklaringen noe annet.

Hva er karies?

Karies omtales også som tannråte. Karies er hull i tennene som kan gi smerter og noen ganger infeksjoner. Hull i tennene oppstår når bakterier i munnen bruker sukker fra maten til å lage syre1. Syren tærer på tennene. Karies er en av de vanligste sykdommene hos barn2. God tannhelse kan forhindre at det oppstår karies hos barnet ditt.

Er barnet mitt i risiko for å få hull i tennene?

Barnet ditt kan være i risiko for å få hull i tennene hvis hun eller han spiser mye sukkerholdig mat (søtsaker) eller drikker mye sukkerholdig drikke - f.eks. fruktjuice, brus, melk. Barnet ditt er særlig utsatt dersom det har noen av følgende risikofaktorer:

  • Var født fortidlig (prematurt) eller hadde lav vekt ved fødselen
  • Har andre sykdommer som trenger behandling
  • Har hvite eller brune flekker på en del av tennene
  • Går sjelden - eller ikke i det hele tatt - til tannlegen

Dessuten vil barn fra familier som spiser mye sukkerholdig mat og drikke, og som har mye hull i tennene, og som ikke går til tannlegen, ha høy risiko for karies3.

Hvordan kan vi stoppe utviklingen av hull i tennene?

Først og fremst må alle i familien din ta godt vare på tennene sine. Familiemedlemmer med mange hull i tennene kan gi mistanke om uheldige kostholdsvaner og tannhelsevaner som læres videre til barna.

Tennene bør pusses to ganger om dagen, og voksne bør bruke tanntråd én gang om dagen. Alle bør gå regelmessig til tannlege. La helsesøster eller tannlegen vise deg hvordan du skal pusse tennene til barnet.

Begrens mengden søtsaker og søte drikker mellom og etter måltidene. Spis til faste tider. For mye spising og snavling mellom måltidene kan gi hull i tennene4. "Snacks" som frisk frukt og grønnsaker, ost og hard kjeks regnes som mer tannvennlig en mye annet godteri. Søtsaker som klebrer seg til tennene er på andre ende av skalaen - de gjør størst skade.

Hva med amming, flaske og sugekopp?

Amming er sunt for babyens tenner. Hvis du gir babyen flaske, bør du alltid holde babyen mens du gir hun eller han føde. Ikke la flasken ligge i babyens seng. Ikke ha juice i flasken.

"Tott" eller smokk kan gi god trøst til de minste. Sugevanen kan føre til at tenner og bitt får en feilstilling, men som regel vil tennene komme på plass av seg selv når barnet slutter å suge. Så lenge barnet slutter å suge på tott eller smokk før de nye tennene kommer, noe de fleste barn gjør, er det ingen grunn til å bruke tvang om barnet roer seg og har glede av sin sugevane.

Babyen kan begynne å bruke kopp med tut (sugekopp) når han eller hun er ca. seks måneder gammel. Stopp eventuell flaskebruk når barnet er ett år gammelt. Ikke la barnet ditt gå omkring med en sugekopp - med mindre det er kun vann i koppen. Ikke gi barnet ditt en sugekopp med juice eller melk for å kose med i sengen.

Når barnet ditt er blitt ett år gammelt, bør du bare gi vann eller vanlig melk mellom måltidene, og ikke søte drikker. Hvis du gir barnet ditt juice eller smakstilsatt melk (eks. sjokomelk), bør du bare gi det til måltidene. Juice og smakstilsatt melk inneholder mye sukker. Morsmelk inneholder også sukker. Av hensyn til tannhelsen bør barn over ett år ikke gis morsmelk mer enn to ganger om natten5.

Når bør jeg starte å pusse babyens tenner?

Start å pusse babyens tenner to ganger om dagen når den første tannen kommer. Den viktigste tannpussen er den som gjøres like før leggetid. Bruk en myk tannbørste beregnet på babyer. Du bør bruke tannpasta med fluor, det finnes egne tannpasta-varianter spesielt egnet for barn. Forsiktig bruk av tanntråd kan med fordel innføres allerede når barnet har fått de første to tennene.

Dersom tilvenning til tannpuss begynner som en lek, blir det mye lettere å beholde gode tannstellvaner etter hvert som barnet blir større. Det er også slik at om man starter tidlig med tannpussen, gjør man pussen til en rutine. Da er sjansen mindre for at barnet vil motsette seg tannpuss når det blir større.

Desverre misliker mange barn tannpussen, og kan motsette seg tannstellet med hyl og skrik. Men tennene må stelles, og protestene er ingen grunn til å la være å pusse tennene. Foreldrene må være bestemte og konsekvente. Dersom foresatte gir etter for barnets motforestillinger mot tannpuss, har man gjort vondt verre. Barnet har lært at det nytter med hyl og skrik, at det er en strategi som gjør at de får det som de vil. Om nødvendig må barnet holdes fast inntil tannpussen er over, heldigvis vil de fleste barn akseptere tannpussen ganske raskt om man bare er konsekvent.

Anbefalingene for fluortannkrem tilsier en knapt synlig mengde tannkrem på tannbørsten inntil barnet er 1-3 år gammelt. Fra barnet er ca 3 år gammelt og inntil det er 6 år anbefales en mengde tilsvarende barnets lillefingernegl. Fra seks år anbefales en tannkremdose tilsvarende en ert.

Etterhvert som barnet vokser bør det få stadig større anledning til å ta tannpussen selv, men de bør assisteres av en voksen frem til de er 10 år gamle. Før den tid kan man ikke forvente at koordinasjonen er god nok for tannpuss, samt at barnet ikke kan forventes å forstå viktigheten av en grundig tannpuss. Særlig randsonen mellom tannkjøtt og tann er viktig i stellet. Overflødig tannkrem spyttes ut, men skylling av tennene etter tannpuss frarådes da tannkremrester på tennene øker den beskyttende effekten mot karies.

Inntak av sukkerholdig føde eller drikke etter tannpuss til natten frarådes særlig.

Trenger barnet mitt ekstra fluor?

Fluor lagres i strukturer i og rundt tennene, og frigjøres ved syreangrep. Dette beskytter tennene og øker deres motstandskraft mot hull. Fluor har først og fremst en effekt i munnhulen, og ikke om den svelges.

Bruk av fluortannkrem anses som en av de viktigste årsaker til reduksjon i forekomsten av karies hos barn de siste 30 år6. Hos barn med økt kariesrisiko anbefales fluortilskudd (fluortabletter eller fluorskylling) i samråd med tannhelsepersonell.

Ikke gi for mye fluor, vedvarende høyt fluorinntak kan gi flekker på tennene. Stort inntak av fluor kan gi forgiftning. Til tross for at mange barn har tømt fluorboksen sin i et ubevoktet øyeblikk, er ingen alvorlig fluorforgiftning noen gang registrert i Norge. Ved mistanke om forgiftning bør du uansett kontakte helsepersonell. En god regel er at fluor, og alt annet som kan forårsake forgiftning hos små barn, er utenfor barnets rekkevidde.

Når bør barnet til tannlege?

I Norge får de fleste barn første innkalling til tannhelsetjenesten ved 3-års alder, men tannstatus er som regel vurdert av helsestasjonen før den tid7. Barn med økt risiko for utvikling av karies bør henvises til tannhelsetjenesten allerede ved 12 måneders alder.

Dersom du er usikker på barnets tannstatus er det bedre at de får møte tannlegen og se tannlegekontoret før hun eller han har fått et tannproblem. Hvis du venter til barnet er 2 til 3 år gammelt med å gå til tannlegen, er det viktig at du følger rådene i dette informasjonsskrivet i mellomtiden.

Kilder

Referanser

  1. Douglass JM, Douglass AB, Silk HJ. A practical guide to infant oral health. Am Fam Physician 2004;70:2113-20. American Family Physician
  2. Petersen PE. Global policy for improvement of oral health in the 21st century - implications to oral health research of World Health Assembly 2007, World Health Organization.
  3. Oliveria SA, Ellison RC, Moore LL, Gillman MW, Garrahie EJ, Singer MR. Parent-child relationships in nutrient intake: the Framingham Children's Study. Am J Clin Nutr 1992;56:593-8. PubMed
  4. Selwitz RH, Ismail AI, Pitts NB. Dental caries. Lancet 2007;369:51-9. PubMed
  5. Nattamming og tannhelse. Helsedirektoratet. Nettsiden besøkt 8. februar 2012 http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Nat... ekstern lenke
  6. Tannstatus etter alder. Statistisk sentralbyrå.Nettsiden besøkt 8 februar 2012
  7. Lyshol H, Biehl A. Tannhelsestatus i Norge. En oppsummering av eksisterende kunnskap. Folkehelseinstituttet; 2009. Rapport: 50070131.