Informasjon

Skjeling

Det er ikke uvanlig at nyfødte skjeler, men skjelingen skal forsvinne i løpet av 4-6 måneder. Etter dette er skjeling unormalt. Skjeler barnet risikerer man at det ene øyet undertrykkes, noe som kan føre til at barnet mister synet på det øyet for alltid. Riktig og tidlig behandling motvirker dette.

Øyeundersøkelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er skjeling?

Skjeling kalles strabisme på fagspråket og er en tilstand der de to øynene ikke er rettet mot samme punkt. Skjelingen kan ha ulik retning (utover, innover, oppover eller nedover), og graden av skjeling kan være stor eller liten. Ofte er skjelingen konstant tilstede, dette kalles "manifest strabisme". Hos noen opptrer skjelingen bare når de er trette, uopplagte eller liknende - "intermitterende strabisme". Dersom skjeling bare kan påvises når en dekker til et og et øye, foreligger skjult skjeling eller "latent strabisme".

Skjeling høyre øye
Skjeling høyre øye
Skjeling venstre øye
Skjeling venstre øye

Ofte er det slik at det hele tiden er det ene øyet som skjeler (det skjelende øyet), mens det andre står stille (det fikserende øyet). Hos mange pasienter er det imidlertid slik at skjelingen veksler mellom øynene.

Med normalt samsyn mener vi at synsinntrykk fra begge øyne oppfattes som ett bilde i hjernen. Utviklingen av samsyn starter i 3-4 måneders alder og forutsetter at det ikke foreligger skjeling. Hos barn som skjeler konstant, vil hjernen undertrykke bildet fra det skjelende øyet og kun oppfatte bildet fra det øyet som står rett. Dette kan medføre varig nedsatt syn på det skjelende øyet (amblyopi) og tap av samsyn. Ved intermitterende og latent skjeling er ikke dette noe problem.

Ved utvikling av skjeling i voksen alder kan dobbeltsyn være et plagsomt og vedvarende symptom, fordi den voksne hjernen ikke har den samme evne til å undertrykke synsinntrykket fra det skjelende øyet.

1-4% av befolkningen skjeler i større eller mindre grad. Omlag 1% har nedsatt syn på det ene øyet på grunn av skjelingen.

Årsaker

Det er ulike årsaker til skjeling:

  • Ved såkalt "medfødt innoverskjeling" kjenner vi ikke sikkert årsaken, men det er sterke holdepunkter for at det finnes en medfødt manglende evne til samsyn.
  • Langsynthet eller nærsynthet er en hyppig årsak til skjeling. Ved langsynthet må linsemuskelen konstant trekke seg sammen for at det skal dannes at klart bilde på netthinnen. Dette gir også en stadig stimulus til de musklene som beveger øynene innover, fordi disse muskelgruppene er koblet sammen i hjernen. Hos disse pasientene blir derfor en viktig del av skjelebehandlingen å gi briller som korrigerer langsyntheten.
  • Skjeling kan også forekomme som uttrykk for annen øyesykdom eller på grunn av bakenforliggende generell sykdom. En grundig sykehistorie og undersøkelse av øynene forøvrig hører derfor med hos pasienter med skjeling.
  • Skjeling er ofte arvelig betinget.

Diagnostikk

Vedvarende skjeling av en visst omfang vil være lett synlig for dem som omgås personen.

På grunn av faren for nedsatt syn på det skjelende øyet, inngår en systematisk undersøkelse av øynene i legeundersøkelsen på helsestasjoner og i skolen. Dette skjer ved at man kontrollerer om lysrefleksen faller midt i begge pupiller når barnet ser på en lykt som holdes foran det. Fra og med 4-års kontrollen undersøkes også synet på hvert øye for seg.

Nyfødte barn vil de første ukene normalt kunne ha varierende grader av skjeling. Dette fordi utviklingen av samsynet som nevnt først skjer omkring 4-6-måneders alder. Dersom skjelingen fremdeles er til stede ved 6 måneders alder, er dette ikke normalt og barnet vil bli henvist til øyelege. Barnet vil ikke vokse av seg skjelingen.

Legen bruker mange ulike tester for å undersøke for skjeling, alt etter hvilken skjeletype det gjelder.

"Falsk skjeling" betyr at noen barn har en kraftig hudfold inn mot nesen (epikantus), og denne vil kunne dekke litt av øyet og gi inntrykk av at barnet skjeler.

Hvordan behandles skjeling?

Behandling for skjeling er viktig for å oppnå godt skarpsyn på begge øyne. Å bedre blikkontakt er også et avgjørende argument for behandling. Behandlingen skal også, dersom det er mulig, være med og gjenopprette samsynet.

Det er flere måter å behandle skjeling på, avhengig av grad og type. Ikke alle pasienter med skjeling behøver operasjon. Uansett behov for operasjon er den ikke-kirurgiske behandlingen helt avgjørende for et godt resultat.

Ikke-kirurgisk behandling

  • Dersom skjelingen skyldes langsynthet, vil man alltid gi briller for å korrigere langsyntheten. Dette gjøres ikke bare for at pasienten skal se bedre, men for å rette opp skjelingen.
  • Foreligger det skjeve hornhinner, vil man også korrigere dette med briller av samme grunn.
  • Dersom barnet konsekvent bare skjeler på det ene øyet, vil skarpsynet på det skjelende øyet ofte vært nedsatt. Denne form for synsnedsettelse kalles "amblyopi". For å trene opp synet på det skjelende øyet, kan man dekke til det beste øyet noen timer om dagen eller noen dager per uke for å tvinge fram bruk av det dårligste øyet.
  • Ved spesielle former for skjeling vil bruk av spesialbriller (prismebriller) være gunstig som stabiliserende forbehandling til operasjon.

Kirurgisk behandling

9820-6-758-ojenhulen-orbita.jpg

Hvert år opereres 1500 pasienter for skjeling i Norge. Over halvparten av disse er barn. Ved disse operasjonene gjør man inngrep på og justerer de ytre øyemusklene (se tegning) slik at skjelingen rettes opp.

Det er alltid et usikkerhetsmoment i skjeleoperasjoner. Selv de mest erfarne legene opplever av og til at virkningen av et inngrep på øyebevegelsene ble større eller mindre enn forventet. Er pasienten imidlertid tilstrekkelig behandlet med briller og lapp på forhånd, vil resultatet i de fleste tilfeller bli bra. Men det kan bli nødvendig med flere operasjoner.

Prognose

Hvis ikke skjeling hos barn behandles, er det som tidligere nevnt en fare for at det skjelende øyet blir underutviklet. Barnet blir da svaksynt på ett øye, mens det ikke skjelende øyet vil forbli normalt.

Vil du vite mer?