Informasjon

Aktuelle tiltak ved barnemishandling

Det overordnede målet med tiltakene er å avdekke overgrep og iverksette tiltak som får stanset omsorgssvikten eller mishandlingen.

Hopp til innhold


Oppgavefordeling

  • Barnevernet skal beskytte barnet
  • Fastlege og barnelege skal undersøke og behandle
  • Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og PP-tjenesten vurderer psykisk helse, familierelasjoner, behandling
  • Politiet etterforsker
  • Barnehage, skole, institusjon tilrettelegger den daglige omsorgen og tilsynet med barnet

Helsepersonells rolle

Den viktigste oppgaven for helsepersonell er å være bevisst på å mistenke mulig omsorgssvikt eller barnemishandling i aktuelle saker. Når det er klart at det er grunn til mistanke, skal helsepersonell sende bekymringsmelding til barnevernet.

Dersom barnet har vært innlagt i sykehus, må oppfølgingsansvaret avklares før utskrivning og hjemreise. Videre oppfølging må være avklart, gjerne i forbindelse med et tverrfaglig møte. Ansvaret bør tillegges en person, ikke bare en instans. Ellers er det lett for at slike saker kan "bli glemt".

I følge norsk veileder i pediatri bør utredningen og behandlingen av barn som har vært utsatt for mishandling og omsorgssvikt, følge en nøye oppsatt plan og at nødvendig dokumentasjon av foreliggende skader gjøres. Det er samtidig viktig at helsepersonellet etablerer tillit hos foreldrene. Et tverrfaglig/tverretatlig forum bestående av ansvarlig overlege, kontaktsykepleier, sosionom, psykolog, ev. med assistanse fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk/ konsultasjonstjeneste, vil vanligvis bli etablert. Barnevernet skal varsles når det er mistanke om fysisk mishandling. Helsepersonellet må i den enkelte sak vurdere om politi skal innkalles/involveres.

Barneverntjenesten

  • Har vidt mandat til å innhente opplysninger
  • Har mulighet for å iverksette tiltak
  • Har mulighet til å gi informasjon

Alvorlig vanskjøtsel (omsorgssvikt)

I følge generell veileder i pediatri bør det ved mistanke om slike forhold tilstrebes innleggelse i sykehus istedenfor poliklinisk utredning av f.eks. dårlig vektøkning eller forsinket utvikling, selv om ikke den medisinske tilstanden i seg selv krever innleggelse. God omsorg og mye oppmerksomhet i avdelingen fører som regel til at barna kommer seg hurtig. Helsepersonell bør snakke åpent med foreldrene om den alvorlige vanskjøtselen. Foreldrene vil ofte trekke seg tilbake, benekte problemene eller bli aggressive. Helsepersonellet bør forsøke å akseptere foreldrenes reaksjoner, samtidig som de holder fast ved sine vurderinger.

Alvorlig vanskjøtsel skal meldes barnevernet. Denne melding må skje i best mulig samarbeid med foreldrene. Situasjonen vil kreve betydelig støttetiltak fra det offentliges side dersom barnet skal kunne forbli i hjemmet. Etablering av tverrfaglig samarbeid (BUP, barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og fastlege) før utskrivning er nødvendig. Utskrivning til hjemmet uten nær oppfølging fra barnevernets side vil som oftest igjen plassere barnet i en vanskjøtselssituasjon.

Psykiske overgrep

I følge generell veileder i pediatri bør lege/helsepersonell dele sin bekymring med foreldrene om at det sannsynligvis handler om psykiske problemer når mulige fysiske årsaker til symptomene er avkreftet. Vanligvis vil det så bli etablert et tverrfaglig/tverretatlig team bestående av ansvarlig overlege, kontaktsykepleier, sosionom, psykolog, eventuelt med assistanse fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Teamet vil vurdere om/når barnevernet skal trekkes inn. Samtidig henvises barnet til BUP for vurdering av videre behandlingsbehov.

Forebyggende behandling

Hjemmebesøk av helsesøster (eller annet helsepersonell) har vist seg å være effektivt i å redusere misbruk i høyrisiko familier. Viktig informasjon som bør formidles, er om kosthold, sikkerhet, skadeforebygging, oppfølging av milepæler for utvikling, tannhelse og stimuleringsbehov.

Vil du vite mer?