Informasjon

Omsorgssvikt og barnemishandling

Omsorgssvikt og barnemishandling er underrapportert og underdiagnostisert. Både privatpersoner og helsepersonell bør bli flinkere til å rapportere mistenkte tilfeller til barnevernet.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er omsorgssvikt og barnemishandling?

Omsorgssvikt og barnemishandling inndeles gjerne i fire hovedtyper:

  • Barn som utsettes for fysiske overgrep (se egen omtale av shaken baby syndrom),
  • Barn som vanskjøttes,
  • Barn som utsettes for psykiske overgrep
  • Barn som utsettes for seksuelle overgrep

Vanligvis er forvolder en forelder eller omsorgsperson som er ansvarlig for barnets velvære. Tilstanden er underrapportert og underdiagnostisert. Både privatpersoner og helsepersonell bør bli flinkere til å rapportere mistenkte tilfeller til barnevernet.

Forekomst

I Norge er forekomsten av barnemishandling ikke godt dokumentert, men tall fra utenlandske studier viser at 3-5% av barn og unge utsettes for dette i løpet av barndommen (Verdikommisjonen, 1999). Det finnes ingen eksakt viten om hvor utbredt menns vold mot kvinner og barn i familien er, verken kvinnemishandling, fysisk mishandling av barn, eller barn som er vitne til vold (St.meld. Nr. 29 Om familien).

I 2010 ble det i USA rapportert inn 5,9 millioner barn med mulig omsorgssvikt/mishandling (maltreatment). Av disse ble det hos ca. 2 millioner utført en grundig utredning og hos ca. 500.000 ble det iverksatt tiltak. To tredeler av de påståtte overgrepene ble rapportert av personer som gjennom sitt arbeid fikk mistanke om overgrep, som lærere, politi, advokater, personer i sosialetaten og helsepersonell. De vanligste overgrepene var omsorgssvikt (75%), fysisk misbruk (17%) og seksuelt misbruk (9%).

I en svensk nasjonal spørreundersøkelse i 2011 svarer 14% av 16-åringer at de noen gang er blitt slått av sine foreldre. Ca. 3% angir at det har skjedd mange ganger.

Risikofaktorer

Risikofamiliene er ofte karakterisert ved at de snakker lite sammen. Det er få tegn på tilgivelse og romslighet, lite fysisk kontakt utenom straffende handlinger. Ofte forekommer mishandling av kone/partner, hyppig situasjonsbetinget eller permanent stress, økonomiske belastninger, arbeidsløshet, enslig forsørger, lite overskudd til barnet/barna. Det dreier seg ofte om såkalte multiproblemfamilier.

Risikoforeldre har ofte selv vært mishandlet. De kan ha vært vitne til vold i egen familie. Mange har alkohol- eller rusproblemer. Det kan også foreligge psykiske forstyrrelser og problemer som følelsesmessig krise, lav selvfølelse, depresjon, aggresjon, lav impulskontroll, psykopatiske trekk, omsorgspersonen er ung og uerfaren.

Risikobarna er under 5 år. Barnet kan ha vært uønsket. Det kan være født med sykdom eller det har et handicap. I en del tilfeller har barnet et høyt støynivå og er krevende. Barnet kan også være annerledes enn foreldrene, det har et annet lynne og temperament.

Kjennetegn

Fysisk overgrep. Hendelse som innebærer at en voksen i hjemmet skader barnet på en slik måte at det er medisinsk påvisbart, eller ved å utøve vold som er over det akseptable i samfunnet (WHO).

Vanskjøtsel. Forsømmelse eller manglende evne til å tilfredsstille barnets behov slik at det rammer barnets helse og fysiske og psykiske utvikling.

Psykisk barnemishandling. En gjennomgående holdning eller handling hos foreldre eller andre omsorgsgivere som er ødeleggende for - eller forhindrer - utviklingen av et positivt selvbilde hos barnet. Er karakterisert ved:

  • Avvisende og følelsesmessig utilnærmelige foreldre
  • Grunnleggende psykiske behov dekkes ikke
  • Holdninger/handlinger over tid som barnet vanskelig kan sette ord på
  • Holdninger/handlinger som ikke setter ytre spor og som vanskelig oppdages utenfra

Seksuelle overgrep. Barn eller unge blir involvert i seksuell aktivitet som de utviklingsmessig ikke er i stand til å forstå og heller ikke kan gi et informert samtykke til. Aktiviteten er i konflikt med kulturelle normer.

Vil du vite mer?