Informasjon

Stamming

Jo yngre barnet er når det kommer under behandling, jo høyere er sjansen for at stammingen forsvinner. Noen barn blir helt kvitt stammingen uten behandling, men det finnes ingen god metode for å finne ut hvem som må ha behandling.

Hopp til innhold

Hva er stamming?

Stamming defineres som ufrivillig manglende flyt i språket og ujevn tale. Vanligvis viser stamming seg som repetisjoner av lyder, stavelser eller ord. Stamming oppstår særlig først i en ytring og på første stavelse av et ord. Barn med stamming har økt risiko for å utvikle lese- og skriveproblemer når de begynner på skolen. Tidlig hjelp gir bedre mulighet for å bli kvitt stammingen og forhindre konsekvenser som lærevansker, psykiske og sosiale problemer.

Stamming følges ofte av øyeblinking, rykking i kjevene, og ufrivillige bevegelser av hodet eller andre kroppsdeler. Denne oppførselen er ofte et uttrykk for frustrasjon, og et forsøk på å redusere stammingen. Bevegelsene kan forverre pasientens forlegenhet og øke frykten for å snakke. Eldre barn og voksne utvikler ofte slik avledende atferd for å forsøke å skjule stammingen. Dette inkluderer også orderstatninger, bruk av utropsord (interjeksjoner) og endringer i setningene. Noen sier også noe annet enn det de egentlig hadde tenkt å si for å redusere stammingen.

Stamming kan ytre seg svært forskjellig i ulike aldre og fra person til person. Noen stammer ofte og kraftig med store medbevegelser. Andre stammer forholdsvis lett, og stammingen hindrer dem lite. Stamming kan også ytre seg svært forskjellig fra periode til periode, fra dag til dag og fra situasjon til situasjon.

Det er viktig å være oppmerksom på at stamming kan komme og gå med perioder med flytende tale. Vanligvis hos de minste barna, men også hos eldre barn og voksne. Hos noen kan stamming utvikle seg til en betydelig kommunikasjonsvanske, og det kan medføre psykiske konsekvenser.