Informasjon

Stamming

Stamming er ufrivillig manglende flyt i språket og ujevn tale. Jo yngre barnet er når det kommer under behandling, jo høyere er sjansen for at stammingen forsvinner. Noen barn blir helt kvitt stammingen uten behandling, men det finnes ingen god metode for å finne ut hvem som må ha behandling.

Behandling

Jo yngre barnet er når det kommer under behandling, jo høyere er sjansen for at stammingen forsvinner. Hos eldre barn rettes behandlingen mot å påvirke måten barnet stammer på. Det er imidlertid vanskelig å påstå at det er behandlingen som virker, når så mange som 80 prosent av barn som stammer blir kvitt stammingen av seg selv. Et viktig poeng er at selv om behandlingen bare påskynder naturlig bedring, vil dette være gunstig i forhold til barnets sosiale og psykologiske utvikling.

Medikamentell behandling inngår ikke i behandlingstilbudet. I nyere tid har behandlingen fokusert på selvmonitorering av tale for å kunne takle episoder med stamming, og symptomreduksjon i stedet for eliminasjon. Hos barn er fokus i behandlingen rettet mot å forebygge økning i plagene. Tidlig behandling er mer effektiv enn senere innsatt behandling.

Hva kan dere gjøre selv?

Familien spiller en viktig rolle i behandlingen av stamming hos barn. Skap en atmosfære der det oppfordres til langsom tale, la barnet få tid til å snakke, snakk langsomt og avslappet når du/dere skal hjelpe barnet ut av episoder med stamming. En snill, ikke-fordømmende akseptering av stammingen forverrer ikke problemet og kan være til trøst for et frustrert barn. Noen av de mest effektive behandlingsprogrammene på førskolenivå bygger på akseptering av stamming i form av snille og oppmuntrende kommentarer til barnet.

Noen generelle råd (oversatt fra Guitar B og Conture EG):

  • Snakk med barnet ditt på en rolig, ikke forhastet måte. Ta hyppige pauser. Vent noen sekunder etter at barnet er ferdig med å snakke før du begynner å snakke. Din egen, langsomme, avslappede tale har mye større påvirkning enn kritikk eller råd om "å snakke langsommere" eller "forsøk igjen, langsommere".
  • Reduser antall spørsmål som du stiller til barnet. I stedet for å stille spørsmål kan du heller kommentere hva barnet har sagt.
  • Bruk ansiktsuttrykk eller annet kroppsspråk for å signalisere til barnet at du lytter til budskapet i det som sies og ikke hvordan barnet snakker.
  • Sett av tid noen minutter på et fast tidspunkt hver dag der all oppmerksomhet er viet til barnet. Denne rolige stunden kan bidra til å styrke barnets selvbilde.
  • Hjelp alle i familien til å lære seg å snakke etter tur og å lytte. Barn, særlig de som stammer, opplever at det er mye lettere å snakke når det er få avbrytelser.
  • Følg med på hvordan du samspiller med barnet ditt. Forsøk å øke omfanget av den tiden som du lytter til barnet og sett av rikelig med tid til å snakke.
  • Viktigst av alt - la barnet forstå at du aksepterer det som det er. Den viktigste hjelpen for barnet er din støtte, enten det stammer eller ikke.

Annen behandling

En type behandling som ble introdusert i Norge i 2009, kalles Lidcombe behandlingen. Denne behandlingsformen bryter litt med hvordan man har tenkt omkring behandling tidligere. Behandlingen skal ikke foretas på egen hånd, men under veiledning av en logoped som er kurset i behandlingsmetoden. Prinsippene er basert på atferdsterapi der man gjør barnet oppmerksom på stammingen på en vennlig og litt "ufarlig" måte. I denne behandlingsformen setter man ord på problemet og snakker åpent om stammingen. Et viktig prinsipp, er at man ikke bare skal kommentere når barnet stammer, men at man også roser barnet når det ikke stammer. Man skal gi ros oftere enn man korrigerer barnet.

Tekniske tiltak for å skape flytende tale innebærer bruk av hørselsutstyr (endret auditivt feedback), SpeechEasy, SmallTalk, app til iphone (DAF assistant) og tilsvarende produkter. Ved å bruke utstyret, utnyttes den såkalte koraleffekten. Mange som stammer snakker mer sammenhengende når de snakker i kor med en annen person. Det tekniske utstyret skaper en illusjon av å snakke i kor med en annen person ved at man hører sin egen stemme litt forsinket eller i et annet toneleie gjennom utstyret. Langtidseffekter av slikt utstyr er ikke dokumentert, men enkelte brukere har en opplevelse av at tilstanden bedres. Felles for denne type utstyr, er at det er dårlig dokumentasjon for effekten og at resultatene er langt bedre i kontrollerte laboratoriesammenhenger enn i vanlig bruk.

Det er mulig å få dekket utgiftene til tekniske hjelpemidler gjennom NAV.

Forrige side Neste side