Informasjon

Forsinket søvnfase-syndrom

Forsinket søvnfase-syndrom kjennetegnes av at du har vanskelig for å sovne til normal tid. Du sovner langt ut på natten. Når du først sovner, sover du godt og uten oppvåkninger. Dersom du ikke vekkes, vil søvnen være av normal varighet.

Behandling

Målet med behandlingen er å gjenopprette normal døgnrytme, slik at du kan våkne uthvilt til normal tid. God søvnhygiene og lysterapi er første valg. Tillegg av melatonin tabletter er aktuelt. Vanlige sovemedisiner eller beroligende medisiner har dårlig effekt og anbefales ikke.

Barn og søvnfase-syndrom

En bør ta utgangspunkt i når barnet sovner av seg selv, og deretter forskyve sengetiden 15 minutter bakover hver dag, inntil ønsket sengetid er oppnådd. Barnet må vekkes 15 minutter tidligere hver morgen. Det er også viktig at vekkingen i helgene skjer til samme tid som i ukedagene, for å holde på den nye døgnrytmen. Sørg for at barnets soverom blir opplyst i forbindelse med vekkingen. Mindre barn som er vant med å sove om dagen må få gjøre det, men luren skal da ikke være av lengre varighet enn vanlig. Større barn må en stimulere/hjelpe så de ikke sovner på dagtid.

God søvnhygiene

Uansett hvilken behandlingsform som velges, er god søvnhygiene nyttig. Viktige moment er:

  • Trening bør foregå tidlig på dagen, ikke de siste 2-4 timer før leggetid
  • Forsøk å legge deg og stå opp til samme tid hver dag
  • Teknikker for stressreduksjon kan være nyttig
  • Unngå overdreven bruk av koffein, alkohol og tobakk

Lysbehandling

Vår indre klokke styres av lys og mørke i omgivelsene. Ved å oppholde seg i lys stimuleres våkenhet, og produksjonen av hormonet melatonin stanser opp. I mørke stiger produksjonen av melatonin. Dette anses å være viktig for søvn og døgnrytme. Ved å stimulere med kraftig lys like etter at man har våknet skrus melatonin-produksjonen av. Ca. 12 timer senere vil produksjonen øke og bidra til at man føler naturlig trøtthet. Ved forsinket døgnrytme gis lysbehandling like etter oppvåkning. Dette skal da etter planen føre til tidligere søvnighet om kvelden, og tidligere oppvåkning neste morgen. På denne måten kan man skyve døgnet opptil en time daglig.

Lysbehandlingen foregår ved bruk av lampe - anbefalt lysstyrke 10.000 lux. Vanligvis vil det da være tilstrekkelig med 1/2 time i lyset. Dersom lysstyrken er svakere må tiden i lyset forlenges tilsvarende.

Hvis lysbehandling gis på feil tidspunkt (i forhold til døgnrytmen) kan tilstanden forverres. Lysbehandling om kvelden vil bidra til å forskyve døgnrytmen i feil retning.

Det er få bivirkninger av lysbehandling. Man kan oppleve litt irritasjon i øynene og hodepine de første dagene. Pasienter med kroniske øyesykdommer bør konferere med øyelege før slik behanding. Lysterapi anbefales ikke ved manisk-depressiv-sinnslidelse på grunn av risiko for å utløse mani.

Melatonin

Melatonin er et hormon som produseres i hjernen (epifysen) og som er viktig for å regulere vår indre døgnrytme. Tilførsel av melatonin i tabletter har vist seg nyttig hos mennesker med forsinket søvnfase. Lysbehandling om morgonen fører til økt melatoninproduksjon kommende kveld. Det samma kan man oppnå med å tilføre melatonin om kvelden.

Ved å tilføre melatonin lurer man kroppen til å føle tretthet ca. 1-2 timer etter tablettinntak. Dersom man ikke sovner før kl 01-02 - vil riktig tidspunkt for å ta melatonin tabletter være ca. kl. 21-22. Det er etterhvert god dokumentasjon for at tilførsel av melatonin er effektivt for å endre på døgnrytmen. I studier har melatonin ikke mer bivirkninger enn narretabletter, og det ser heller ikke ut til å være noen problemer med avhengighet.

Lege må søke om registreringsfritak for at en pasient skal få utskrevet vanlig melatonin. Det finnes såkalte depottabletter av melatonin som er tilgjengelig på vanlig resept, men den medisinformen er ikke like egnet når man skal endre døgnrytmen.

Forrige side Neste side