Informasjon

Søvngjengeri

Omtrent 15 prosent av alle barn er søvngjengere. Søvngjengeri forekommer oftest i 4-12 års alder.

Hva er søvngjengeri?

Søvngjengeri er en tilstand som vanligvis påtreffes hos barn. Det er en tilstand der barnet er tilsynelatende våkent, men "ser" ikke - barnet er ikke våkent og går i søvne. Søvngjengeri kan omfatte alt fra bare å stå opp av senga og gå rundt i rommet til å kjøre bil. Barnet går vanligvis i søvne i de dype søvnfasene der øynene ikke beveger seg, det vil si i ikke-REM-fasene (REM står for rapid eye movements og opptrer i de tidligste fasene av søvnen). Personer som går i søvne, gjør det vanligvis med øynene vidåpne som om de stirrer på noe.

Søvngjengeri forekommer som regel under første tredjedel av søvnen og oppstår som regel aldri i forbindelse med en "høneblund" på dagtid. Den som går i søvne, er som regel ikke kontaktbar under episoden og husker heller ikke hendelsen.

Søvngjengeri forekommer hyppigst fra 4 til 12 års alder, og flest barn får tilstanden i 11-12 års alderen. Ca. 15% av alle barn er søvngjengere. I en svensk studie rapporterte bare 2-3% om mer enn 1 episode per måned, og 33% rapporterte om kun en eneste episode totalt sett. Tilstanden forekommer like hyppig blant jenter og gutter. Søvngjengeri varer ofte til voksenalderen.

Årsaker

Hos noen er søvngjengeri arvelig, og det kan være flere tilfeller i familien. Oftest er det imidlertid ingen holdepunkter for at tilstanden er nedarvet. Utløsende faktorer kan være underskudd på søvn, kaotisk søvnrytme, feber, stress. Enkelte medikamenter bidrar også til økt forekomst av søvngjengeri. Det gjelder først og fremst beroligende medisiner, sovemidler, antidepressiva, sterke nervemedisiner, visse typer antibiotika (fluorokinoloner), anti-Parkinson-midler, midler mot epilepsi (eks. topiramat) og antihistaminer (allergidempende medisiner).

Søvngjengeri tilhører en type søvnforstyrrelser som kalles parasomnier. Andre tilstander i denne gruppen er forvirring ved oppvåkning, nattlige skrekkanfall og rykninger i forbindelse med innsoving. De ulike parasomnier er relaterte til hverandre, og det er ikke uvanlig at et barn kan ha flere av disse typene søvnforstyrrelser. Søvngjengeri opptrer i episoder og de reflekterer umodenhet i sentralnervesystemet, derfor er de vanligere blant barn, og barna vokser det vanligvis av seg.

Symptomer

Episoder med å gå i søvne varier fra at barnet går stille omkring i rommet til at det opprømt løper rundt omkring eller prøver å "slippe unna". Øynene er som regel vid åpne, men med et glassaktig, stirrende uttrykk som forteller at barnet ikke er våkent. Barnet mumler gjerne, men talen er slørete og er som regel uforståelig. Bevegelsene er ofte langsomme, klomsete og hensiktsløse. Dog forekommer også mer komplekse og formålstjenlige aktiviteter, så vel som opphisset atferd. Større barn våkner oftere mot slutten av en slik episode og føler seg gjerne litt forlegne.

På direkte spørsmål er svarene langsomme eller fraværende. Hvis barnet kommer seg i seng igjen uten å våkne, vil barnet vanligvis ikke huske hendelsen.

Søvngjengeri har ingen sammenheng med tidligere søvnproblem, å sove alene eller sove sammen med andre, frykt for mørket eller utbrudd av sinne.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien. Ved kroppslig undersøkelse er barnet friskt. Ingen blodprøver er påkrevd. Unntaksvis kan man lure på om det kan foreligge epilepsi. I så fall vil det bli utført EEG-undersøkelse. Det er ikke nødvendig å gjøre undersøkelse i søvnlaboratorium.

Behandling

Det viktigste er å forsikre foreldrene om at det er en helt ufarlig tilstand som med tiden vil forsvinne av seg selv. Hvis det foreligger disponerende faktorer, for eksempel et medikament, bør man prøve å stanse bruken av dette eller skifte til et annet medikament.

Avhengig av situasjonen kan det være greit å trøste/roe ned barnet og mildt føre det tilbake til sengen. Forsøk på å vekke opp barnet under episoden vil ofte føre til en forlengelse av hendelsen og kan utløse motstand eller vold fra barnet.

Andre viktige råd er følgende:

  • Sørg for at barnet får nok søvn. For lite søvn øker risikoen for å gå i søvne.
  • Regelmessig søvn
  • Unngå støy, berøring eller syns stimuli tidlig under søvnen. Det kan utløse parasomnier hos noen
  • Treff eventuelle tiltak som forhindrer at barnet skader seg når det går i søvne. Vurder for eksempel å løse dører og vinduer.

Medikamentell behandling av søvngjengeri er nesten aldri nødvendig.

Prognose

Dette er en tilstand som barnet vokser av seg. Parasomnier er ikke forbundet med annen sykelighet, og det gir ingen skader på sikt.

Vil du vite mer?