Informasjon

Søvngjengeri

Omtrent fem prosent av alle barn går en eller flere ganger i søvne. Søvngjengeri forekommer oftest i 4-12 års alder.

Hva er søvngjengeri?

Søvngjengeri er det samme som å gå i søvne. Dette er vanligst hos barn. Det er en tilstand der barnet vandrer med åpne øyne, men uten å være våken. Søvngjengeri kan omfatte alt fra bare å stå opp av senga og gå rundt i rommet, til å kjøre bil. Dette skjer under dyp søvn, når hjerneaktiviteten er i bevegelse mot lettere søvnfaser. 

Søvngjengeri foregår som regel i første tredjedel av natten. Den som går i søvne er fortsatt i så dyp søvn at han som regel ikke er kontaktbar under episoden, og husker heller ikke hendelsen dagen etter. 

Søvngjengeri forekommer hyppigst fra 4 til 12 års alder. I en litteraturstudie fant man at ca. Ca. 5% av alle barn har en eller flere episoder med søvngjengeri i løpet av ett år. Søvngjengeri forekommer også hos voksne, men det er sjelden. 

Årsaker

Hos 80% av barna med søvngjengeri finnes det andre i familien/slekten med den samme plagen. Det er med andre ord en tydelig arvelig faktor med i bildet. 

Utløsende faktorer kan være underskudd på søvn, uregelmessig søvnrytme, feber, vannlatingstrang, stress. Enkelte medikamenter bidrar også til økt forekomst av søvngjengeri. Det gjelder først og fremst beroligende medisiner, sovemidler, antidepressiva, sterke nervemedisiner, visse typer antibiotika (fluorokinoloner), anti-Parkinson-midler, midler mot epilepsi (eks. topiramat) og antihistaminer (allergidempende medisiner).

Søvngjengeri tilhører en type søvnforstyrrelser som kalles parasomnier. En annen tilstand i denne gruppen er natteskrekk. Det er ikke uvanlig at et barn kan ha flere parasomnier. Søvngjengeri opptrer i episoder og det antas at noe av årsaken skyldes umodenhet i sentralnervesystemet. 

Symptomer

Episoder med å gå i søvne varier fra at barnet går stille omkring i rommet til at det opprømt løper rundt omkring eller prøver å "slippe unna". Øynene er som regel vid åpne, men med et glassaktig, stirrende uttrykk som forteller at barnet ikke er våkent. Barnet mumler gjerne, men talen er slørete og ofte uforståelig. Bevegelsene er som regel litt langsomme, klomsete og hensiktsløse. Større barn kan våkne mot slutten av en slik episode. 

På direkte spørsmål er svarene langsomme eller fraværende. Hvis barnet kommer seg i seng igjen uten å våkne, vil barnet vanligvis ikke huske hendelsen.

Søvngjengeri har ingen sammenheng med tidligere søvnproblem, å sove alene eller sove sammen med andre, eller frykt for mørket.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien. Ved kroppslig undersøkelse er barnet friskt. Ingen blodprøver er påkrevd. Unntaksvis kan man lure på om det kan foreligge epilepsi. I så fall vil det bli utført EEG-undersøkelse. Det er ikke nødvendig å gjøre undersøkelse i søvnlaboratorium.

Behandling

Det viktigste er å forsikre foreldrene om at det er en helt ufarlig tilstand som med tiden vil forsvinne av seg selv. Hvis det foreligger disponerende faktorer, for eksempel et medikament, bør man prøve å stanse bruken av dette eller skifte til et annet medikament.

Avhengig av situasjonen kan det være greit å trøste/roe ned barnet og mildt føre det tilbake til sengen. Forsøk på å vekke opp barnet under episoden vil ofte føre til en forlengelse av hendelsen og kan utløse motstand og uro.

Andre viktige råd er følgende:

  • Sørg for at barnet får nok søvn. For lite søvn øker risikoen for å gå i søvne.
  • Regelmessig søvn
  • Unngå støy, berøring eller stimulering av synet tidlig under søvnen. Det kan utløse parasomnier hos noen
  • Vurder eventuelle tiltak som forhindrer at barnet skader seg når det går i søvne. Det kan for eksempel være aktuelt å låse dører og vinduer.

Medikamentell behandling av søvngjengeri er nesten aldri nødvendig.

Prognose

Dette er en tilstand som så godt som alle barn barn vokser av seg. Parasomnier er ikke forbundet med annen sykelighet, og det gir ingen skader på sikt.

Vil du vite mer?