Informasjon

Søvnproblemer hos barn - informasjon til foreldre

Temaside om Korona

Tiltak ved søvnproblemer

Spedbarn og førskolebarn

Barn som våkner om natten, bør ikke premieres for det med kos eller å komme over i foreldrenes seng. Dette vil da forsterke atferden. Foresatte bør gi barn som våkner om natten, kortest mulig respons og muligheten til å sovne på egen hånd. Barnet bør helst trøstes i egen seng, og ikke tas ut av soverommet.

Ekstinksjon - å avlære oppvåkninger

Dette er en effektiv måte å håndtere nattlige oppvåkninger på. Metoden er først og fremst egnet hos barn mellom seks måneder og fem år. Fremgangsmåten skal ikke benyttes dersom barnet er sykt eller om det signaliserer smerte, redsel eller andre påtrengende behov. Det er flere varianter av ekstinksjon som kan gi effekt:

  • Gradvis ekstinksjon (Ferbers metode) er nok den oftest benyttede varianten. Den viktigste grunnen til det er nok at den kan være den enkleste å forholde seg til. Ved denne teknikken lar man det gå stadig lenger tid fra barnet signalerer våkenhet til responsen kommer:
    • Et eksempel kan være at man gir første respons tre til fem minutter etter at barnet er begynt å signalisere, for eksmepel i form av gråt. Neste gang barnet våkner den natten, venter man litt lenger (eksempelvis fem til åtte minutter) og påfølgende ganger responderer foresatte først etter ti til femten minutter
    • Neste natt økes intervallene noe, for eksempel 5 til 8, 10 til 15 og 13 til 20 minutter
    • Undersøkelser viser at metoden bedrer søvn og psykisk helse for barna, og reduserer sjansen for depresjon hos mor
    • Metoden påvirker ikke tilknytningen til barnet negativt
  • Fast ekstinksjon - følger et fast skjema for tidsintervall fra barnet signaliserer våkenhet til foresatte skal gi respons
    • Intervall settes av kvalifisert helsepersonell basert på barnets alder og utviklingsnivå
  • Ekstinksjonsvariant med foreldretilstedeværelse
    • Omsorgspersonen sitter passiv på soverommet og responderer bare ved unormale signal eller dersom barnet forsøker å forlate sengen. Barnet legges da vennlig tilbake med minst mulig respons
  • Full ekstinksjon
    • "Siste utvei", om annen behandling er uten effekt. Bør bare brukes etter kyndig veiledning da metoden er vanskelig å gjennomføre konsekvent (gjør man dette halvveis vil det ikke fungere som det skal)
    • Barnets typiske/"vanlige" signaler ignoreres fra det legges om kvelden til det skal stå opp. Først når barnet er stille kan man gå inn å sjekke at det har det bra
    • Metoden er brukt i over 50 år uten å vise tegn til at den er skadelig
  • Faste oppvekkinger
    • Registrer med skjema når og hvor mange oppvåkninger barnet har i en til to uker
    • Vekk så barnet 15 til 60 minutter før det normalt våkner, responder som om barnet har signalisert
      • Våkner det normalt to eller flere ganger hver natt, så vekk det minst to ganger 
    • Etter noen dager vil dette føre til at barnet våkner færre ganger av seg selv, og det blir lengre tid mellom oppvåkningene. Reduser antall vekkinger og øk lengden på sammenhengende søvn etter hvert som oppvåkningene avtar
  • Utsatt leggetid med reponskost
    • Utsett leggetiden til omtrent 30 minutter etter realistisk innsovningstidspunkt
    • Hold et fats tidspunktet for når barnet skal stå opp
    • Dersom barnet ikke sovner raskt, så ta det ut av sengen og hold det våken i 30 minutter før det legges igjen. Neste kveld bør det da legges det til samme tid, eventuelt litt senere
    • Dersom barnet sovner raskt (innen 15 minutter), så fremskynd leggetidspunktet med 15 til 30 minutter neste kveld. Fortsett med dette inntil barnet sover gjennom natten, og våkner uthvilt og klar for dagen

Søvnproblemer hos litt større barn

Forsøk å formidle et bilde av sengen og søvn som et privilegium ("så heldig du er som har egen seng!"). Det hjelper også godt om sengen ikke blir en lekeplass, da forstår ikke den lille kroppen like godt hva som skal skje når den inntar sengen.

Sengen skal aldri brukes som straff ("hvis ikke, er det rett i seng!"), da blir den forbundet med noe negativt og barnet vil lettere vegre seg for å gå til sengs.

Større barn som stadig kommer inn på foreldrenes soverom om natten, kan få en egen madrass som for eksempel ligger nedenfor foreldrenes seng. Dyne og pute skal de helst ta med fra sin egen seng. Mange barn opplever det som en trygghet bare å vite at sengen er der, og etter en tid kommer de sjeldnere og sjeldnere.

Kognitiv behandling

  • Primært for barn fra 5-årsalderen. Bruk samme strategier som ved insomni hos voksne, men tilpass strategiene for barnets utviklingsnivå. Les mer om søvnråd her, prioriter de rådene som barnet bryter mest med.
  • Generell informasjon om søvn, søvnregulering og søvnhygiene danner basisen ved denne fremgangsmåten. Ofte finner man uhensiktsmessige antagelser vedrørende søvn som må korrigeres
  • Stimuluskontroll (at barnet ikke legges før det er søvnig) samt gradvis ekstinksjon er også mulige tilnærminger.
  • Avspenningsøvelser kan hjelpe noen, se eksempler her.
  • Eldre barn (tenåringer) kan ha nytte av ren kognitiv atferdsterapi og strategier som søvnrestriksjon.
    • Det er ofte mest hensiktsmessig at en erfaren terapeut skisserer behandlingsopplegget ved omfattende søvnproblemer hos tenåringer.
Forrige side Neste side