KvalitetssjekkDiagnosen
Det første man må spørre seg om, er om barnet faktisk er kort? For å kunne bedømme det, bruker helsesøster eller legen en vekstkurve der normal høydetilvekst er tegnet inn. Hvis barnet ligger svært lavt på denne kurven, er barnet kort for alderen.
Dernest må det vurderes om barnet har noen påfallende trekk eller tegn på underliggende arvelig eller annen sykdom. Mulige forklaringer kan være kromosomforstyrrelser som Down syndrom og Turners syndrom, men det finnes også en lang rekke meget sjeldne syndromer som kan gi kortvoksthet. For spedbarn/småbarn kan forklaringen være veksthemning i fosterstadiet eller en altfor tidlig fødsel. Dersom mor under svangerskapet har vært utsatt for giftstoffer, større mengder alkohol og/eller røyk, eller hadde alvorlig sykdom, så kan det sette spor hos barnet. Lavt stoffskifte hos barnet er også en sjelden, men viktig årsak. Kroniske sykdommer som for eksempel i fordøyelsessystemet eller nyrene, kan også dempe veksten..
Har barnet vekstsvikt? Det kan avgjøres ved å følge vekstkurven for barnet over lengre tid. Dersom den viser at barnet har en stadig dårligere tilvekst enn normalt, bekreftes vekstsvikt. Barn bør vokse med en hastighet av minst 5 cm per år fra 4-årsalderen til puberteten starter. I slike tilfeller må en beregne forventet voksenhøyde ut fra nåværende høyde og skjelettalder (se nedenfor).
Selv om barnet er kortvokst, er dets veksthastighet normal eller forstyrret? De to vanligste årsakene til kortvoksthet er familiær (genetisk) kortvoksthet og forsinket vekst. Begge tilstander er karakterisert ved en veksthastighet som ligger innenfor normalområdet. Dersom veksthastigheten er under det normale, bør barnet undersøkes nøyere.
