Informasjon

Kortvoksthet

Kortvoksthet kan ha mange årsaker, med i de fleste tilfeller dreier det seg om arvelig kortvoksthet. I visse tilfeller kan tilstanden behandles med veksthormon i oppveksten.

Hopp til innhold

Hva er kortvoksthet?

Vekst kan angis i et kurvesystem der man markerer høyde ved ulike alderstrinn. De fleste av oss følger et ganske forutsigelig vekstmønster. Noen vokser lite og blir kortvokste, andre vokser veldig mye og blir lange. De fleste befinner seg midt på treet. For å beskrive de ulike vekstmønstrene har man beregnet såkalte persentiler eller prosentlinjer. Ved hjelp av vekstkurvene og persentilene kan man både bestemme om et barn eller en ungdom er kort eller lang for alderen, og man kan beregne fremtidig høyde.

  • 50 persentilen markerer den gjennomsnittlige vekstkurven
  • 75 persentilen markerer at 25% vil ha en vekstkurve som ligger over denne, mens 75% vil ha en vekstkurve som ligger under
  • 25 persentilen markerer at 75% vil ha en vekstkurve som ligger over denne, mens 25% vil ha en vekstkurve som ligger under

Kortvoksthet er definert som vekst under 2,5 persentilen. 97,5% vil ha en lengdevekstkurve som ligger over denne. Definisjonsmessig vil kortvoksthet forekomme hos 2,5% av befolkningen, men vekstkurvene kan forandres over tid. Med andre ord, et kortvokst barn behøver ikke å være unormalt eller ha en underliggende sykdom.

Årsaker

Forsinket vekst og pubertet

Dette er en variant av normal vekst og pubertet. Skjelettalder er 2-4 år forsinket når gutten eller jenta er nær pubertet. Skjelettet har utviklet seg senere enn hos normale. Tilstanden er arvelig og sluttlengden er normal.

Familiær kortvoksthet

Dette er den vanligste årsak til kortvoksthet. Barnet vokser parallelt med, men under 2,5 persentilkanalen. Tilveksten skjer innenfor den normale variasjonsbredde. Skjelettalder svarer til den kronologiske alder, det vil si som en skulle forvente ut fra alderen. Det er altså ingen forsinkelse i veksten. Pubertet og vekstspurt inntrer ved normal tid. Resultatet blir lav slutthøyde. Hos menn lavere enn 163 cm, hos kvinner lavere enn 150 cm. Diagnosen settes ikke med mindre alle andre årsaker er utelukket.

Det finnes en rekke andre årsaker til kortvoksthet, men det dreier seg om meget sjeldne tilstander. Et unntak er tarmsykdommen cøliaki som kan gi nedsatt opptak av næring i tarmen, og derav følgende dårlig vekt- og vekstøkning. Dårlig ernæring og omsorgsvikt kan også føre til veksthemning.

Diagnostikk

Høyde og tidspunkt for pubertet hos foreldre, foreldres søsken, besteforeldre og barnets søsken er viktig informasjon med henblikk på arvelig kortvoksthet. Ellers vil legen vurdere om det kan foreligge en bakenforliggende sykdom som kan forklare kortvokstheten. Er det grunn til å mistenke manglende opptak av næringsstoffer, generell sykdom eller hormonsykdom? Bruker barnet/ungdommen medisiner? Er det symptomer fra magen og tarmen?

Legen avgjør om barnet er friskt og om det virker godt ernært. Ved hjelp av høydemåling og vekstkurve kartlegges det om barnet har lav vekstpersentil, eventuelt befinner seg under 2,5 persentilen. Røntgen av skjelettet er nyttig for å bedømme skjelettmodningen, men dette er først aktuelt etter henvising til barnelege.

Ved hjelp av følgende formel kan en også beregne forventet slutthøyde:

  • Gutt: (mors høyde + 13 cm) + fars høyde)/2
  • Jente: (fars høyde - 13 cm) + mors høyde)/2

Behandling

Behandling med veksthormon kan iverksettes av barnelege ved kortvoksthet uten kjent årsak. Det legges da vekt på om pasienten blir mobbet, om høyden er ekstremt lav eller tilveksten er veldig liten. Et vanlig krav for behandling er at beregnet slutthøyde er mindre enn 150 cm for jenter eller mindre enn 161 cm for gutter.

Prognose

Avvik i lengdeøkningen kan forekomme i sykdomsperioder, men det vil vanligvis rette seg raskt av seg selv når sykdommen er over.

Adoptivbarn fra u-land har ofte nedsatt vekst ved ankomst, men de får en hurtig opphenting. Det er viktig å være klar over at forventet slutthøyde er mye lavere i mange u-land enn i Norge.

Vil du vite mer?

  • Veksthemming hos barn - for helsepersonell

Illustrasjoner