Informasjon

CT av nyrer og urinveier

CT er en form for røntgenundersøkelse. CT teknikken gir litt mer stråling enn røntgen, men fordi disse bildene gir så mye mer informasjon er denne prisen vel verd å betale

Temaside om Korona

Nyrer og urinveier

Binyrer, nyrer, urinledere, blære, urinrør
Binyrer, nyrer, urinledere, blære, urinrør

Vi har to nyrer. De ligger an mot den bakre veggen av bukhulen, like inntil og på hver side av ryggsøylen i nivå med de nederste ribbena. Nyrene har bønneform og de er ca. 10-12 cm lange. Nyrebekkenet henger sammen med nyrene og samler opp urinen som lages (se figur). Fra nyrebekkenet renner urinen via urinlederne ned til urinblæra og derfra ut via urinrøret. Blodet strømmer til nyrene via pulsårer (nyrearteriene) som avgår fra hovedpulsåren i buken.

Den sentrale oppgaven til nyrene er å rense blodet for avfallsstoffer og delta i reguleringen av væskebalansen i kroppen. Ved økt inntak av væske vil nyrene skille ut mer urin.

Hva er CT?

CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgenstråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et tredimensjonalt bilde. Røntgenkilden og de delene som fanger opp strålene, røntgenmottakerne eller detektorene, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner. Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer, og den kan fremstille bilder av bløtvev (røntgen kan først og fremst fremstille beinvev).

CT-bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.

Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får rett og slett bedre bilder.

Se animasjon av CT-undersøkelse

CT av nyrer og urinveier

CT av nyrer og urinveier omfatter undersøkelse av nyrer, nyrebekken, urinledere og urinblære. Undersøkelsen gir først og fremst informasjon om utseende til organene (anatomisk beskrivelse). CT undersøkelsen kan også gjøres med tilførsel av kontrast via innsprøyting i blodet, dette gjøres for å forbedre bildeinformasjonen.

Indikasjoner

Det er flere mulige bildeundersøkelser man kan benytte ved undersøkelse av nyrer og urinveier. Lavdose CT uten kontrast er en god metode til å påvise nyrestein og vil ofte være første bildediagnostiske undersøkelse ved akutte smerter.

CT kan også være en god undersøkelse ved uklare- eller mistenkelige funn da undersøkelsen også viser organene rundt. Dersom det er påvist svulst i en nyre vil CT være nyttig i kartleggingen av utbredelsen av svulsten. CT brukes også i vurderingen av mulige skader på nyrene (og organene rundt), f.eks. etter trafikkulykker. I tillegg vil undersøkelsen kunne avsløre andre forandringer på bakre bukvegg, f.eks. forstørrede lymfeknuter.

Normale funn

Normalt nyrevev har et jevnt omriss, fremstår med normal kontrastoppladning og har normal bredde. Man ser også etter om nyrebekkenet er uten utvidelser, og om overgangen mellom nyrevevet og nyrebekkenet er skarpt framstillt. Urinlederne ses bare som punkter. Urinblæren har en jevn kontur.

Undersøkelsen

CT kan utføres på to forskjellige måter: Som en serie av enkeltbilder eller som et sammenhengende bildeopptak ved såkalt spiral-CT.

Serie av enkeltbilder

Denne måten å fremstille CT-bilder på er først og fremst av historisk betydning, da de aller fleste maskiner bruker spiral-teknologien i dag.

Organene som undersøkes, avbildes i mange horisontale skiver, såkalte tverrsnittsbilder. Et og et tverrsnittsbilde blir tatt. Mens tradisjonell røntgen gir et "flatt", todimensjonalt bilde der organ i fremre del av kroppen ligger over organ lengre bak, fremstiller CT bilder uten at organer skygger for underliggende organer. Med bearbeiding av bildesignalene i en datamaskin kan man sette snittene sammen i et tredimensjonalt bilde. Supplert med kontrastinnsprøyting kan svulster og betennelsessykdommer lettere fremstilles gjennom å synliggjøre blodforsyning.

Spiral-CT

Spiral CT er en type CT der pasienten flyttes kontinuerlig gjennom strålefeltet slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkilde og detektorer danner registreringer i en spiral (nye CT-maskiner har flere røntgenkilder og detektorer). På denne måten lagres informasjon som et kontinuerlig volum på en datamaskin. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid. Volumdataene brukes så av datamaskinen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Ofte blir du bedt om å drikke en spesiell kontrastoppløsning opptil to timer før undersøkelsen. Denne oppløsningen kler innsiden av tarmen, og gjør den lettere å skille fra det øvrige vevet. Ved norn problemstillinger kan vann eller andre væsker kan være alternativ til kontrastvæske.

Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning (gantry). Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak vil du få beskjed om å holde pusten i korte øyeblikk.

Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises samtidig på en skjerm. Dersom det er behov for å fremstille et område klarere, gis en kontrastinnsprøyting i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, og noen få reagerer med uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Dette er ikke en allergisk reaksjon, og det går fort over. Ved å puste langsomt og dypt kan du dempe ubehaget.

Pasientforberedelser

Faste er som regel ikke nødvendig ved denne undersøkelsen, men det er viktig at du forholder deg til de instruksjonene du har fått ved sykehuset hvor du skal undersøkes. Det er som regel en fordel at du er godt hydrert - har inntatt nok væske - før og etter denne undersøkelsen. 

Er du gravid, må du varsle ifra fordi man er tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.

Har du allergi, må røntgenavdelingen varsles slik at de både kan vurdere behovet for bruk av eventuell kontrast og/eller treffe forebyggende tiltak i tilfelle du skulle reagere allergisk. Særlig gjelder dette om du har hatt alvorlig reaksjon på røntgenkontrastmiddel tidligere.

Har du diabetes og bruker medisiner som Glucophage/ Metformin/Orabet og det blir gitt kontrast i forbindelse med CT-undersøkelsen, vil du få beskjed om å stanse midlertidig med disse tablettene. Dette er for å sikre at ikke nyrene blir overbelastet.

Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store plager. Smertestillende eller beroligende medisiner kan ved behov gis før undersøkelsen slik at pasienten klarer å ligge stille. Dette administreres vanligvis på sengepost/poliklinikk før du kommer til undersøkelsen.

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker, etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet for å sikre best mulig kvalitet på bildene.

Hvilke funn kan man gjøre?

Avstengning av urinveiene på grunn av nyrestein, svulst, arrvev, betennelser etc. kan påvises. CT og ultralyd foretrekkes ved utredning av cyster eller svulster i nyrene, eventuelt av svulster i urinveiene forøvrig. I andre tilfeller vil man heller gjøre MR.

Nyrene sammen med milten er de indre organ i buken som hyppigst skades ved f.eks. trafikkulykker med bukskade. CT er den foretrukne undersøkelsen ved bukskader, fordi CT viser skader som ikke alltid kan ses på ultralyd og samtidig gir god oversikt over de andre organene som ligger rundt.

CT kan påvise svulster i urinblæren. Det kan også ultralyd og MR. CT kan bidra til å avklare utbredelsen av en blæresvulst. Men førstevalg ved mistanke om blæresvulst er undersøkelsen cystoskopi, hadde CT mistenkt at det var en svulst ville man være nødt til å ta en cystoskopi uansett- for da er det også mulig å ta prøver av det suspekte vevet. Er mistanken om kreft stor nok vil man derfor gjøre en cytoskopi uten omveier som bare vil være forsinkende, belastende og fordyrende.

Bivirkninger

Siden CT er en røntgenundersøkelse innebærer den en viss strålebelastning. Jo flere CT- og røntgenundersøkelser du gjennomgår, jo høyere er risikoen for stråleskader. Nyere CT og røntgenutstyr gir lavere strålebelastning enn før, og risikoen er liten. Gravide bør helst ikke ta røntgen, da for mye stråling kan forårsake fødselsdefekter hos barnet.

Hos noen kan bruk av kontrastvæske forårsake allergisk reaksjon.

Vil du vite mer?