Informasjon

EEG

EEG er forkortelse for elektroencefalografi. EEG registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernebarken. Signalene forsterkes og filtreres i EEG-apparatet.

Temaside om Korona

Hjernen

Tverrsnitt av hjernen
Tverrsnitt av hjernen

Hjernen ligger godt beskyttet inne i hjerneskallen, kraniet. Hjernen utgjøres av storhjernen (cerebrum), som består av to halvdeler (hjernehemisfærene), samt lillehjernen (cerebellum) og hjernestammen (pons og medulla oblongata). Hjernehemisfærene utgjør nær 90 prosent av hjernevevet. Hver hemisfære måler ca. 15 cm i lengderetningen og ca. 11 cm tilsammen i bredden. Den ytre delen av storhjernen betegnes hjernebarken (cortex) og her finnes sentra som styrer våre bevegelser, tolker sanseinntrykk, former tanker og følelser, etc (se figur). Her er det en betydelig elektrisk aktivitet i forbindelse med at elektriske nerveimpulser, "beskjeder", blir sendt til andre deler av hjernen eller ut av hjernen via nerveceller og deres utløpere.

Hva er EEG?

EEG er forkortelse for elektroencefalografi. EEG registrerer elektriske impulser som oppstår hovedsakelig i de ytre delene av hjernen. Signalene forsterkes og filtreres i EEG-apparatet. En del av den elektriske aktiviteten som dannes i hjernen, blir svekket av hjernehinner og skallen og når aldri frem til overflateelektrodene (som er festet i hodebunnen). EEG måler derfor aktivitet som er synkron (samtidig) over et område på 6-10 cm2. Det er mulig å gjøre ulike spesialregistreringer med EEG.

Det registreres spenningsforskjeller som fremkommer på tre ulike måter:

  1. Alle elektrodene måles i forhold til en felles referanseelektrode.
  2. Utregnet gjennomsnittsreferanse. Gjennomsnittsspenningen fra alle elektrodene regnes ut og brukes som felles referanse.
  3. Parvis referanse. To og to elektroder brukes sammen slik at forskjellen mellom dem er høydeutslaget som fremstilles på kurven.

EEG endrer seg med alder og nærmer seg et typisk voksent mønster først når hjernen er fullt utviklet, omkring 13 til 17 års alder. Hos voksne er et normalt EEG sammensatt av flere rytmiske deler og varierer ettersom personen er våken, døsig eller sover. Tyding av barne-EEG krever særlig kompetanse.

Når gjøres EEG?

De vanligste indikasjonene for å gjøre EEG, er

  • Utredning av kramper og diagnostikk av epilepsi i våken tilstand og under søvn
  • Utredning av uklare tilstander med forstyrrelser i bevissthetstilstanden
  • Prognostisk vurdering og diagnostikk av epileptiske anfall hos bevisstløse barn og voksne med alvorlig hjernedysfunksjon
  • Utredning av kognitiv svikt, lærevansker og språkforstyrrelser
  • EEG er som regel unormalt ved hjernesvulster, hjerneabscesser, blødninger (subdurale hematomer), blodpropper (cerebrale infarkt), og blødninger, men CT og MR skal foretrekkes ved indikasjoner som vedrører anatomi

Pasientforberedelser

Taking av EEG er ikke forbundet med ubehag. Testen er heller ikke noen registrering av tanker eller intelligens. Følg anbefalingene i innkallingsbrevet som ble sendt til deg av institusjonen som skal gjennomføre undersøkelsen. I grove trekk gjelder følgende forholdsregler:

Håret bør vaskes kvelden før undersøkelsen. Bruk helst ikke olje eller hårmidler etter vask. Dette sikrer godt feste av elektrodene mot skallen. Du må unngå alkohol- eller koffeinholdig drikke etter kl. 18 kvelden før undersøkelsen. Før du kommer til undersøkelsen er viktig at du/barnet har spist litt og drukket noe væske. 

Dersom et søvndeprivert EEG skal gjennomføres, bør du ha søvnmangel på undersøkelsestidspunktet. Måten søvnmangelen fremprovoseres, avhenger av alder:

  • Hos barn under 3 år gjennomføres undersøkelsen mens barnet har sin faste sovetid på dagtid, men barnet må ikke sove under undersøkelsen
  • Barn fra 3 til 10 år kan sove i opptil fire timer natten før undersøkelsen (f.eks. fra midnatt til kl. 04:00)
  • Hvis de tåler det, kan barn over 10 år og ungdom være våken hele natten fra kl. 18:00 kvelden før undersøkelsen eller sove i opptil tre timer
  • Voksne skal ikke sove natten før undersøkelsen, fra kl. 18:00 kvelden før

Faste medisiner, f.eks. antiepileptika, skal brukes som vanlig.

Undersøkelsen

Elektroder, små plater som fanger opp de elektriske signalene, festes til hodehud med elektrodekrem eller små nåler. Krem smøres på for å sikre best mulig kontakt mellom skalpen og elektroden. 16-24 elektroder festes på bestemte steder. Du plasseres i en liggende stilling og instrueres om å holde øynene lukket.

Det kan være aktuelt å stimulere deg på ulike måter. F.eks. er det under EEG-opptaket som regel aktuelt å be deg om å puste dypt gjennom munnen 20 ganger per minutt i 3 minutter. Denne hyperventilasjonen gir endringer i blodets surhetsnivå (gir alkalose), som igjen gir sammentrekning i blodårer og påvirker nerveceller i hjernestammen. Dette kan i sin tur aktivere et typisk epileptiformt mønster, som påvises på EEG. Et annet stimulus kan være lysglimt med 1-50 lysglimt per sekund, der lyskilden plasseres like foran ansiktet. Lysglimtene kan utløse et unormalt EEG-mønster som ellers ikke registreres.

I visse tilfeller holdes pasienten våken natten før testen (er søvndeprivert) for å gjøre det lettere for pasienten å sove under undersøkelsen. Under søvn kan unormale mønster lettere avsløres, f.eks. visse typer epilepsi. Registreringer blir gjort når pasienten sovner, under søvn og under oppvåkning.

Etter at EEG-opptaket er avsluttet, fjernes elektrodene og pasienten kan vaske håret.

Hvilke funn kan man gjøre?

EEG er den beste supplerende undersøkelse ved utredning og kontroll av epilepsi. EEG kan følge endringer i hjernefunksjon med millisekund-oppløsning. Normale funn utelukker ikke epilepsi, hjerneskade eller sykdom. Barn med ADHD har som regel normale EEG.

Unormal aktivitet i hjernen kan ses uten at det foreligger noen påvisbare forandringer på f.eks. CT og MR. EEG kan i noen tilfeller fange opp tidlige sykdomsforandringer. EEG-endringene ses da oftest i form av langsomme bølger, endringer i størrelsen på utslagene, sideforskjeller eller lokale endringer i bestemte deler av hjernen. De fleste forandringer i langsom EEG-aktivitet er uspesifikke.

Unormale EEG-mønster kan påvises under epileptiske anfall. Hos personer der man mistenker epilepsi, kan man mellom anfallene hos 50 prosent av dem med epilepsi finne et unormalt EEG-mønster med epileptiform aktivitet. Testen kan gjentas hvis EEG er normalt, eventuelt etter søvndeprivasjon eller ved bruk av andre teknikker som kan utløse epileptiform aktivitet.

Svulster, infeksjoner, hjerneskader, hodeskader, hjerneslag, demens og bevissthetsforstyrrelser kan også gi EEG forandringer. Andre bildediagnostiske metoder som CT og MR foretrekkes imidlertid ofte i utredningen av slike tilstander. Schizofreni og andre typer psykoser (alvorlig sinnslidelse) kan være forbundet med lette uspesifikke EEG-forandringer, men tolkning vanskeliggjøres av medikamentpåvirkning.

Begrensninger

EEG har flere begrensninger. Elektrodene på hodebunnen er ikke følsomme nok til fange opp spenninger på små felter på hjernens overflate. Det kan heller ikke påvises om en aktivitet er forårsaket av nevrotransmittere som kan være hemmende, modererende eller aktiverende.

Feiltolkninger av EEG-funn kan skyldes en overvurdering av hvor god undersøkelsen er.  Et normalt EEG utelukker aldri epilepsi, selv etter gjentatte undersøkelser.

Tolkningen av EEG-funnene er avhengig av kompetansen til undersøkeren, men selv blant eksperter kan tolkningene være feil. 

Vil du vite mer?

  • CT av hjernen
  • MR av hjernen
  • Epilepsi
  • EEG - for helsepersonell