MR undersøkelser

Hva er MR?

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet (magnetiske spoler), en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at det fremstiller bilder av det indre av kroppen din. Maskinen er åpen i begge ender og er godt opplyst. Når undersøkelsen gjøres, ligger du inne i maskinen og befinner deg i et sterkt magnetfelt. Maskinen sender samtidig ut radiobølger mot det området som skal undersøkes. Avhengig av hvilket vev i kroppen disse radiobølgene treffer, vil ulike mengder av radiobølgene tas opp, absorberes. I det kraftige magnetfeltet registreres dette av antennen/ radiomottakeren i maskinen. Signalene som på denne måten fanges opp, sendes til datamaskinen som fremstiller bilder.

Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i mange plan så vel som i tredimensjonale bilder. Det finnes mange varianter og spesialteknikker som kan brukes til å påvirke MR signalene til å fremheve bestemte typer vev. Rutinene for bildeopptak varierer fra senter til senter. 

I motsetning til CT og røntgen brukes ikke ioniserende stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

Ulike MR undersøkelser

MR av hjernen gir detaljerte bilder av hjernevev, hjernens hulrom og hjernehinnene. MR av ryggen fremstiller ryggmarg og rommet rundt margen uten behov for intravenøs kontrastvæske. Undersøkelsen er særlig nyttig til å påvise skiveprolaps, sykdommer i ryggmargen og tilstander der ryggmarg og nerverøtter blir klemt. Bildekvaliteten av sentralnervesystemet kan forbedres ved at MR undersøkelsen kombineres med innsprøyting av kontrastmiddel.

MR av lemmer og ledd gir nøyaktig fremstilling av fett, muskler, sener, leddbånd, nerver, blodkar og beinmarg. Undersøkelsen er svært nyttig i utredning av bløtdelsskader i kne, skulder, ankel, håndledd, etc. og den kan vise utstrekningen til svulster i beinvev og eventuell kreftspredning til bein. MR av hjertet fremstiller strukturer i hjertet som klaffer og hjertemuskulatur. MR av buk og bekken avbilder bløtvevsorganer som lever, bukspyttkjertel, milt, binyrer, nyrer, blodårer og indre kjønnsorganer. MR av blodårer (angiografi) gir informasjon om blodårens utseende og blodstrøm i både to- og tredimensjonale bilder.

Pasientforberedelser

Vanligvis er det ikke påkrevd med kosttiltak eller andre forberedelser. Pasienter med pacemaker, cochlea-implantat (apparat i mellomøret) og metallklips som er festet på blodårer i hjernen etter operasjon for subaraknoidalblødning (hjerneblødning), kan ikke få utført MR. Det samme kan gjelde for pasienter med implanterte medikamentpumper og nervestimulatorer. Skulle du f.eks. ha en metallsplint i øyet, må du si fra. Har du andre metallimplantater, bør du spørre legen eller sykepleieren om det har noen betydning.

Høreapparat, tannproteser, smykker, piercing, hårpinner, parykk, etc. må fjernes før undersøkelsen. Visse typer kosmetika (mascara) inneholder metallbiter og kan gi ubehag - du bør ikke bruke make-up før undersøkelsen.

Undersøkelsen

De fleste MR-maskiner er tunnellformet med åpning i begge ender. Moderne magneter er kortere og videre enn eldre versjoner. Som en følge av dette er klaustrofobi blitt et mindre problem ved MR-undersøkelser. Under undersøkelsen lager maskinen høye bankelyder. Ørepropper og/eller hodetelefoner der du hører musikk, brukes rutinemessig for å dempe støyen. Dersom det bare er et mindre område som ønskes avbildet, legges en antenne som fanger opp radiobølgesignalene direkte på huden over den delen som skal undersøkes. Ved hodeundersøkelse har antennen form av et bur ("fuglebur") som hodet stikkes inn i.

Selv om moderne MR-maskiner er åpnere og sjeldnere gir klaustrofobi enn eldre versjoner, er det enkelte pasienter som opplever undersøkelsen ubehagelig. For å dempe klaustrofobifølelsen kan det hos noen pasienter være nødvendig å gi beroligende medisin. Toveiskommunikasjon med undersøkerne opprettes - du kan altså snakke med dem selv om de sitter i et kontrollrom ved siden av undersøkelsesrommet. Prøv og slappe av som best du kan. Undersøkelsen er smertefri.

Du ligger på en spesialkonstruert motorisert benk. Når du ligger komfortabelt, beveger benken seg inn i maskinen. Det er svært viktig at du ligger i ro under undersøkelsen, slik at bildene blir skarpe. I noen tilfeller gis kontrastvæske i en blodåre for å forbedre bildene. Undersøkelsestiden varierer, men tar vanligvis 20-45 minutter.

Hvilke forandringer letes det etter?

Ved MR av hjernen ser man blant annet etter svulster, hjerneblødninger, blodpropp, hjerneinfarkter, utposninger på blodårer (aneurismer), infeksjonssykdommer (f.eks. AIDS), multippel sklerose. Ryggen undersøkes med henblikk på prolaps (skade på mellomvirvelskiver), svulster, betennelsessykdommer, multippel sklerose, medfødte skader. MR av hjertet kartlegger hjertets bygning, avdekker svakheter i hjertets muskulatur, viser medfødt hjertesykdom, fremstiller svulster, avslører blodpropper, viser innsnevringer i blodkar og tilstanden til opererte blodårer. MR av lemmer og ledd kan påvise svulster, akutte og kroniske bløtdelsskader, leddbånd- eller seneskader - i kneleddet kan skader både på menisker, korsbånd og leddbånd påvises - revmatiske leddforandringer, infeksjoner, beinmargssykdom. Ved MR av buk og bekken er det særlig svulster det letes etter. Se egen omtale av MR av kvinnelige kjønnsorganer. MR angiografi brukes til å påvise aneurismer, innsnevringer, tilstoppinger og til kontroll av gjennomførte operasjoner på blodkar.

Vil du vite mer?

• MR av hjernen
• MR av ryggen
• Subaraknoidalblødning
• MR av kvinnelige kjønnsorganer
• MRI - for helsepersonell