Scintigrafi av nyrene, renografi

Nyrene

Vi har to nyrer. De ligger an mot bakveggen av bukhulen, like inntil og på hver side av ryggsøylen i nivå med de nederste ribbena. Nyrene har bønneform, og de er ca. 10-12 cm lange. Nyrebekkenet henger sammen med nyrene og samler opp urinen som lages. Fra nyrebekkenet renner urinen via urinlederne ned til urinblæra og derfra ut via urinrøret. Blodet strømmer til nyrene via en pulsåre (nyrearterien) som avgår fra hovedpulsåren i buken.

Den sentrale oppgaven til nyrene er å rense blodet for avfallsstoffer og delta i reguleringen av væskebalansen i kroppen. Ved økt inntak av væske vil nyrene skille ut mer urin.

Hva er scintigrafi?

Scintigrafi er en bildeundersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes de radioaktive stoffene direkte inn i blodet. Disse stoffene er laget slik at de først og fremst konsentreres i de organene i kroppen man ønsker å undersøke (nyrene). Samtidig med at det radioaktive stoffet sprøytes inn, starter bildeopptaket av nyrene som varer i 20 minutter. Ved hjelp av et apparat som registerer den radioaktive strålingen fra stoffene, dannes det et bilde - et scintigram (eller renogram). Bildet er en samling punkter og gir ikke noen presis fremstilling av de organene som studeres, men informasjonen kan være til stor nytte for å løse ditt medisinske problem.

Hva er scintigrafi av nyrene / renografi?

Testen utføres både hos voksne og barn for å studere nyrenes funksjon og for å påvise sykdommer, skader eller defekter i nyrevevet. To forskjellige radioaktive stoffer brukes til renografi. Undersøkelsen anvendes både hos barn og voksne. Isotoprenografi er ideelt hos barn fordi de radioaktive stoffene som brukes, er mindre skadelige sammenlignet med kontraststoffer som brukes ved røntgenprosedyrer.

Ved en normal scintigrafi av nyrene ses lik blodstrøm i høyre og venstre nyre. I løpet av 10 minutter skal 50% av de radioaktive stoffene være utskilte.

Når gjøres scintigrafi av nyrene?

Renografi brukes ofte ved nyrestein hvis det er mistanke om at blokkerer tømningen av urin fra nyrebekkenet.

Undersøkelsen benyttes også til å vurdere om forhøyet blodtrykk stammer fra nyrene. Hvis det er en innsnevring i nyrearterien, kan det medføre at nyren frigir signalstoffer som øker blodtrykket. Denne tilstanden forekommer hos en liten andel av personer med forhøyet blodtrykk

Ved mistanke om medfødte forandringer i nyrene eller urinveiene brukes renogrammet til å se om forandringene har betydning for nyrefunksjonen.

Undersøkelsen kan også være nyttig ved vurderingen av nyresvikt, før og etter operasjoner på nyrer, urinveier eller gynekologiske operasjoner, og som oppfølging av pasienter etter nyretransplantasjon.

Undersøkelsen

Undersøkelsen starter med at det radioaktive stoffet sprøytes inn i en blodåre i armen mens du ligger på ryggen på en benk med et gammakamerat under benken. Undersøkelsen tar 20 minutter og du må ligge stille. Tidlige bilder viser de store blodårene og begge nyrene. Etterhvert ses aktivitet i nyrevevet. Etter 5 min bør samlesystemet (nyrebekken og urinledere) være synlig. Det tas så flere bilder der man får et inntrykk av hvor godt nyrene fungerer. Undersøkelsen varer i ca. 45 minutter.

I en del tilfeller vil man et stykke ut i undersøkelsen sprøyte inn i blodåren et legemiddel (captopril eller et vanndrivende middel) som bl.a. kan gjøre det lettere å vurdere om det foreligger en innsnevring av nyrearterien. Undersøkelsen varer da 1 time lengre.

Pasientforberedelser

For å få en så god undersøkelse som mulig, er det viktig at du har drukket rikelig med væske. Derfor får du ca. 1 liter væske (vann, saft) 1 time før undersøkelsen.

Barn skal drikke tilsvarende 10 ml per kg kroppsvekt.

Hva kan man finne?

Undersøkelsen viser fordelingen av nyrefunksjonen mellom den høyre og den venstre nyren, samt nyrenes leie, form og størrelse.

Ensidig hemmet utskillelse av urin i samlesystemet kan skyldes en nyrestein eller en svulst. Nedsatt blodtilførsel kan være uttrykk for innsnevring i nyrearterien. Undersøkelsen kan også være nyttig i vurderingen av nyresvikt og i oppfølgingen av pasienter som har gjennomgått nyretransplantasjon.

Videre utredning vil noen ganger være påkrevet. De vanligste undersøkelsene er da ultralyd, CT eller MR.

Vil du vite mer?

• Om røntgen (urografi) av nyrene
• Om ultralyd av nyrene
• Om CT av nyrer og urinveier
• Om scintigrafi av nyrene (for helsepersonell)