Rakitt - engelsk syke

Hva er rakitt?

Rakitt. Fra US Centers for Disease Control and Prevention.

Rakitt, eller engelsk syke, skyldes i de fleste tilfeller en uttalt og langvarig mangel på vitamin D hos barn. Vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfat, som er nødvendig for å bygge sterke bein. Mangel på D-vitamin gir særlig utslag rundt vekstsonene i de lange beina, noe som fører til veksthemming og forsinket skjelettutvikling. Knoklene til barna blir myke og svekkede. Når barnet begynner å gå, vil vektbelastningen føre til at leggene bøyes utover - og forårsaker hjulbenthet.

Betegnelsen engelsk syke skriver seg fra tiden rundt 1900-tallet da tilstanden opptrådte i stort antall (endemisk) i større byer i England. En viktig årsak var luftforurensing og lite soleksponering.

Rakitt var inntil for få år siden nærmest utryddet i Norge. De senere år er forekomsten økt noe, men nesten utelukkende blant innvandrere.

Årsaker

Hovedårsakene til rakitt er for liten tilførsel av vitamin D i kosten og/eller for lite sollys. Ultrafiolette stråler fører til dannelse av vitamin D i kroppen. Normal solbestråling av huden i sommerhalvåret dekker i de fleste tilfeller behovet for vitamin D. Dersom soltilgangen blir for liten, er vi avhengig av tilførsel av vitamin D fra kosten.

I den fattige del av verden er årsaken til vitamin D-mangel underernæring. I vestlige land er forklaringen ofte tarmsykdommer som gir nedsatt opptak av fett fra tarmen. Fordi vitamin D er et fettoppløselig vitamin, vil det nedsatte fettopptaket i tarmen også forstyrre opptaket av vitamin D. Manglende inntak av matvarer som inneholder vitamin D, vil også kunne gi vitamin D mangel.

I de fleste vestlige land ses en økning i forekomsten av rakitt. Det skyldes først og fremst økt forekomst blant innvandrere fra asiatiske og afrikanske land. Mørk hud gjør at mindre sollys trenger gjennom huden, i tillegg er solmengden de får langt lavere enn i hjemlandet. Personer som dekker det aller meste av kroppen sin når de er ute, er ekstra utsatte for å kunne få rakitt.

Barn av mødre med lavt vitamin D innhold i kroppen, vil kunne bli født med rakitt. Hvis de dessuten ammes, og ikke får ekstra tilførsel av vitamin D, kan det forsterke utviklingen av rakitt.

For tidlig fødte barn har også økt risiko for vitamin D mangel, og dermed redusert opptak av kalsium og fosfor. For øvrig finnes en lang rekke sjeldne sykdommer som kan gi vitamin D mangel.

Symptomer og tegn

Tilstanden gir først og fremst symptomer og funn i nyfødtperioden og i puberteten - noe som skyldes høy veksthastighet i disse periodene. De mest typiske forandringene er bøyde legger (hjulbenthet), hevelse i håndledd- og ankel-region, og hevelse fortil på ribbena. Noen får hemmet lengdevekst. Blodprøver kan vise lave verdier av vitamin D, og unormale verdier av kalsium, fosfat og alkalisk fosfatase. Røntgenbilder av lange rørknokler, f.eks. i underarmen, viser typiske røntgenforandringer.

Behandling

Behandling ved påvist rakitt

Fire ukers behandling med høydose vitamin D (f.eks. Detremin) er tilstrekkelig behandling både av akutt mangel og til gjenoppbygging av lagrene. Etter den tid fortsettes forebyggende behandling med noe lavere doser inntil alle forandringene er borte. 

Forebygging

Anbefalt daglig inntak av vitamin D: 

• Barn fra 0-11 måneder anbefales et totalt daglig inntak av vitamin D på 10 mikrogram 
  • Ammede barn anbefales å starte med D-vitamindråper fra 1 ukers alder 
  • Barn som får morsmelkerstatning, trenger ikke tilskudd
  • Barn som delammes, bør få tilskudd av vitamin D, men mengden kan reduseres ut ifra hvor mye morsmelkerstatning barnet får
  • Helsedirektoratet anbefaler ikke tran første leveåret
• Barn fra 12 måneders alder og voksne opp til 75 år anbefales 10 mikrogram vitamin D daglig
• Eldre over 75 år: 20 mikrogram daglig

Sollys kan dekke behovet i sommerhalvåret. Et kosthold som inneholder tilstrekkelig vitamin D dekker behovet resten av året. Undersøkelser viser at inntaket av vitamin D i Norge nå er lavere enn anbefalt for store deler av befolkningen.

Kosten blir en viktig D-vitamin kilde når huden får for lite sollys (i Norge vil det ikke være mulig å få nok sollys i perioden fra oktober til april). Selv ved et normalt kosthold, kan det være vanskelig å få i seg nok vitamin D i vinterhalvåret. 200 gram fet fisk (eks. sild, laks, makrell) inneholder nesten en dagsdose vitamin D. En halv liter melk tilsatt vitamin D inneholder nesten en tredjedel av behovet. I margarin og smør er det små mengder tilsatt vitamin D, og du må spise ca 100 g margarin om dagen for å oppnå anbefalt inntak dersom dette er eneste kilden. Tran har et høyt innhold av vitamin D, og daglig bruk av tran i vinterhalvåret anbefales. For de som ikke kan eller vil ta tran, finnes det vitamin D dråper eller tabletter som kan kjøpes på apotek uten resept.

Brystmelk inneholder lite vitamin D, og ekstra tilskudd med vitamin D er derfor nødvendig hos barn av ammende mødre.

Prognose

Riktig behandling gjør barnet friskt. Selv bøyde bein vil i løpet av noen få år rette seg ut hos de aller fleste.

Vil du vite mer?

• Rakitt - for helsepersonell
• Vitamin D-mangel