Vekt- og veksthemning hos spedbarn og småbarn

Hva er vekt- og veksthemning?

Vekt- og veksthemning er et problem som man først og fremst støter på blant barn under 2 år. Det antas at ca. 80 prosent av barna med denne tilstanden er under 18 måneder. Et barn med et slikt problem blir hengende etter i vekst og størrelse når det ikke øker tilfredsstillende i vekt. Det er mange mulige forklaringer på slik mistrivsel, som dårlig matlyst, uheldig kosthold eller et medisinsk problem. Små barn trenger mange kalorier for å vokse. En tilstand med vekthemning kan oppstå selv om barnet synes å spise nok.

Selv om problemer med å oppnå og vedlikeholde passelig vekt er den dominerende manifestasjonen, så vil vedvarende underernæring forstyrre all vekst. Først påvirkes vekt, så lengde og hodeomkrets. I ekstreme tilfeller kan kognitive funksjoner og immunfunksjoner bli forstyrret.

Disse barna er i risiko for å bli kortvokste, få atferdsproblem og forsinket utvikling. Den dårlige vektøkningen er ikke den egentlige årsaken, men er en bidragende faktor

Årsaker

Den vanligste årsaken er utilstrekkelig kaloriinntak. Tradisjonelt inndeles årsaker til mistrivsel hos småbarn i organiske (medisinske) og ikke-organiske (sosiale og miljømessige). I økende grad erkjennes at årsaken er multifaktoriell og inkluderer biologiske, psykososiale og miljømessige faktorer. I over 80 prosent av tilfellene påvises ingen klar underliggende medisinsk årsak. 

Mulige årsaker kan være tarmsykdommer, kumelkallergi, hjertefeil, kroniske infeksjoner, stoffskifteforstyrrelser, medfødte feil.

For å redusere risikoen for uønskede effekter er det viktig å oppdage og behandle vekt- og veksthemning raskt. Tidlig behandling øker sjansen for et godt utfall.

Diagnosen

Helsesykepleier veier og måler barnet ditt regelmessig på helsestasjonen. Disse målingene krysses av på et vekstskjema (percentilskjema). Hvis barnets vekst avtar, noe som vil fremgå av vekstskjemaet, vil helsesykepleier og helsestasjonslege ønske å kontrollere barnet ditt oftere for å klargjøre om det foreligger en vekthemning av betydning.

Forbered dere til konsultasjonen med helsesykepleier og/eller lege. Tenk gjennom følgende:

Hvordan spiser barnet?

• Tar barnet til seg nok næring?
  • Dere bør føre dagbok over barnets næringsinntak
• Hva spiser barnet?
• Hva drikker barnet?
  • Ev vanlig problem er barn som drikker næringsfattige drikker som "frukt"drikker, som i hovedsak er sukkervann og som skaper metthet før inntak av næringsrik mat
• Når spiser barnet? Hvor? Med hvem?
  • Distraheres barnet?
  • Er det utilstrekkelig overvåkning ved matinntak?
• Hvordan spiser barnet?
  • Utilstrekkelige spiseferdigheter i forhold til utviklingsstadiet barnet er på?
• Nekter barnet å spise?
  • Må man "kjempe" med barnet for å få det til å spise?
• Inntak av godteri?
  • Hva og hvor ofte?
  • Nedsatt inntak av mat til måltidene som følge av gotteri-spising?

Tidligere og nåværende sykehistorie

• Fødselshistorie
  • Komplikasjoner ved fødselen?
  • Lite barn ved fødselen ("small for gestational age", SGA)?
  • Ble barnet født fortidlig?
  • Gulsott i nyfødtperioden?
• Nylige akutte sykdommer
  • Ørebetennelse? Magetarminfeksjon? Gjentatte virusinfeksjoner?
• Kroniske medisinske tilstander?
  • Anemi, astma, medfødt hjertesykdom
  • Kan det være kroppslige forklaringer på mistrivsel
• Tidligere sykehusinnleggelser, skader, ulykker?
  • Helsepersonellet må vurdere forsømmelse og barnemishandling
• Avføringsmønster
  • Hyppighet, konsistens, blod, slim?
• Brekninger, sure oppstøt eller andre magetarmsymptomer?
  • Vurder allergi mot kumelkprotein, gastroøsofageal refluks og infeksjon

Sosialhistorie

• Hvem har omsorgen for barnet?
• Hvem hjelper familien?
• Hvordan er barnets temperament?
• Stressfaktorer?
  • Økonomi, innad i familien, større livshendelser?
• Har noen hjemme problem med alkohol eller medikament- eller narkotikamisbruk?
  • Kan føre til forsømt barn
• Andre barn som er forsømt?

Familiehistorie

• Sykdommer eller tegn på mistrivsel hos søsken?
• Er barnet arvelig belastet for kroppslige eller genetiske årsaker til mistrivsel?
• Familiemedlemmer som er korte av vekst?
• Mental sykdom?

Behandling

Vekthemning behandles på to måter. For det første må man om mulig behandle årsaken til undervekten. For det andre må antall kalorier i kosten til barnet økes. Barn som ammes, kan trenge ekstra tilskudd av næring. Flaskeernærte babier kan trenge større melkemengder, eller at man må tilberede tilskuddet på en spesiell måte for å øke kalorimengden. Det gjelder også større barn som spiser vanlig mat, og som må spise mer næringsrik mat. Noen ganger kan det være riktig å anbefale at barnet får ekstra vitamintilskudd. Snakk med helsesykepleier, eventuelt legen, om hvilken mat som er riktig for ditt barn.

De fleste tilfeller kan håndteres gjennom kostholdsråd og modifisering av hvordan barnet mates:

• Vær særlig oppmerksom på fruktjuice som kan gi dårlig vekst ved at det tilfører forholdsvis tomme kalorier og nedsetter barnets appetitt på næringsrik mat
• Forelder må sørge for at stemningen ved måltidet er avslappet og hyggelig, og at måltidene er regelmessige
• Trapp eventuelt opp matporsjonene over tid
• Gi gjerne mere av matsorter barnet er glad i, men ikke godterier

Dersom barnet ditt får nok kalorier, men likevel ikke går opp i vekt, kan det være nødvendig å foreta undersøkelser for å avklare om det er medisinske årsaker til den dårlige veksten.

Hvordan unngå vekthemning

Å fø opp barn kan være vanskelig. Dersom du og barnet ofte blir frustrerte under måltidet, snakk med helsesykepleier om hvordan du kan få barnet til å spise bedre. Barn spiser best når hele familien er samlet og det er lite stress rundt måltidet.

Vil du vite mer?

• Matkresne småbarn
• Mangelfull vektøkning - for helsepersonell