Informasjon

Aplastisk anemi

Behandling

Hensikten med behandlingen er i beste fall å helbrede sykdommen. Men i mange tilfeller må man nøye seg med å korrigere det lave antallet blodceller og eliminere eventuelle infeksjoner. For personer over 50 år er førstevalget å bruke medikamenter som undertrykker immunsystemet. For personer under 50 år er den beste behandlingen beinmargstransplantasjon. Dette betinger at en forlikelig giver kan fremskaffes, som regel er det en søster eller bror.

Alvorlighetsgrad har betydning for valg av behandling. Alvorlighetsgraden kan variere fra moderat, til alvorlig og til svært alvorlig sykdom. Grad av alvorlighet bedømmes ut fra grad av cellemangel - det vil si grad av anemi, leukocyttopeni, trombocyttopeni. Moderat sykdom kan forverre seg, men mange holder seg stabile i mange år, og noen opplever å bli helt friske uten spesifikk behandling. Pasienter med lave blodcelletall, men uten symptomer, behøver sannsynligvis ingen behandling.

Det er tre hovedbehandlinger: Benmargstransplantasjon, immunhemmende medikamentell behandling og støttebehandling.

Benmargstransplantasjon

Beinmargstransplantasjon er den beste behandlingen hos personer under 50 år, dersom beinmarg kan skaffes fra såkalt HLA-forlikelig donor (søsken). Sannsynligheten for helbredelse er høy, ca. 70-90 prosent hos personer under 30 år, men færre enn 30 prosent har en søskendonor med forlikelig blod. Best resultat oppnås hos dem som tidligere ikke har fått blodtransfusjoner. Resultatene med denne behandlingsformen har blitt stadig bedre, men opptil en tredjedel kan med tiden få kroniske plager - risikoen for dette øker med pasientens alder.

Immunhemmende behandling

Denne behandlingen brukes hos pasienter som ikke er kandidater for benmargstransplantasjon fordi de er eldre eller mangler en matchende søskendonor. Medikamentene som brukes, gir bedring hos 30-75 prosent av pasientene. Ulempen med denne behandlingen er at de fleste pasientene blir ikke helbredet. Mange oppnår ikke normale blodverdier, mange får tilbakefall og blir avhengige av å bruke medisiner (ciklosporin) eller utvikler andre blodsykdommer (paroksysmal nokturnal hemoglobinuri eller myelodysplastisk syndrom).

Støttebehandling

Når mangelen på røde blodlegemer blir stor - ved uttalt anemi - må det gis blodoverføring. Ved lavt antall hvite blodlegemer vil man være raskere med å gi antibiotika ved feber og tegn på infeksjon for å forhindre utvikling av livstruende infeksjoner (infeksjoner ved nøytropeni). Ved blødningstendens må man gi blodoverføring som inneholder mye blodplater (trombocyttrikt blod). Man er tilbakeholden med blodoverføringer til pasienter som er aktuelle for benmargstransplantasjon, fordi det kan gi et dårligere transplantasjonsresultat.

Forrige side Neste side