Risiko
En stamcelletransplantasjon er risikofylt og kan medføre komplikasjoner, også død. Rutinene for stamcelletransplantasjon er nå så gode at dødeligheten ved inngrepene er lav, sannsynligvis mindre enn én prosent.
Risikoen avhenger av mange faktorer, som hvilken underliggende sykdom som foreligger, type transplantat, alder og helstetilstand til den syke personen. Noen mennesker opplever få problemer med en transplantasjon, mens andre kan utvikle livstruende komplikasjoner som krever behandling eller sykehusinnleggelse.
Komplikasjoner som kan oppstå ved en stamcelletransplantasjon, inkluderer:
- Graft-versus-host disease. Donorens transplanterte celler angriper pasientens kropp. Tilstanden oppstår kun ved allogene transplantasjoner. En slik reaksjon kan være mild eller alvorlig. Den kan oppstå like etter transplantasjonen eller måneder til år senere.
- Stamcellesvikt
- Organskade
- Infeksjoner
- Grå stær
- Nedsatt fruktbarhet
- Nye kreftsykdommer
- Død
I hvert enkelt tilfelle må man veie fordeler og ulemper mot hverandre og avgjøre om det er riktig å utføre transplantasjonen. Behandlingen er svært krevende for pasienten, og også svært ressurskrevende. Dette er derfor en behandling som først og fremst benyttes dersom andre og mindre dramatiske behandlingsformer ikke har ført fram.
En graft-versus-host-reaksjon kan skade ethvert organ i kroppen, vanligvis huden (utslett, likner på solbrenthet), fordøyelseskanalen (munnsår, magesmerter, diare, kvalme eller brekninger), leveren (gulsott), lungene (blokkerte luftveier) eller øynene (irritasjon og lysømfindtlighet). Det kan føre til en kronisk ustabil tilstand på grunn av organskade eller infeksjoner og kan være livstruende. Legen vil følge pasienten nøye for å se etter symptomer eller tegn på komplikasjoner av behandlingen.