Informasjon, tilstand

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

En kreftform hvor modne og spesialiserte lymfocytter vokser og deler seg uhemmet.

Hopp til innhold

Hva er kronisk lymfatisk leukemi?

Kronisk lymfatisk leukemi (x 100)

KLL er en form for kreft som skyldes at lymfocytter vokser og deler seg uhemmet. Lymfocytter er en av flere typer hvite blodlegemer. De modne lymfocyttene er i starten begrenset til lymfeknuter og annet fast lymfevev. Med tiden vil kreftcellene vokse i beinmargen og antallet av denne typen celler i blodet vil øke. De ondarta cellene er såkalt B-lymfocytter, som er den celletypen som normalt produserer antistoffer.

Opptil seks av ti med KLL har ingen plager når diagnosen stilles. Det er vanlig å ha flere hovne lymfeknuter. Slapphet, ufrivillig vekttap og tidlig metthet på grunn av forstørret milt, er vanlige symptomer som melder seg etter hvert. Sent i forløpet av sykdommen vil det oppstå en beinmargssvikt:

  • Slapphet og tretthet som skyldes lav blodprosent
  • Hyppige infeksjoner som skyldes færre friske hvite blodceller
  • Blødninger i hud eller slimhinner som skyldes færre blodplater
kronisk lymfatisk leukemi
Animasjon av kronisk lymfatisk leukemi

Årlig oppstår rundt 200 nye tilfeller i Norge. Sykdommen er vanligst hos eldre mennesker, og er svært sjelden før 40-årsalder. Gjennomsnittlig alder når diagnosen blir stillt er 72 år.

Årsaker

Kreftcellene mister evnen til å utføre de funksjonene de normalt har i immunforsvaret. Den ukontrollerte veksten fører dessuten til at andre celletyper i beinmargen fortrenges og forhindres i å utføre den jobben de normalt gjør.

Arv synes å ha en viss betydning. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom kronisk lymfatisk leukemi og ytre faktorer som påvirkning av stråling eller kjemikalier. I de fleste tilfellene vil en ikke kunne påvise noen årsak eller forklaring til at leukemien oppstod.

Diagnostikk

Sykehistorien kan gi mistanke om sykdommen, men opptil seks av ti personer er uten symptomer eller plager når sykdommen blir oppdaget. Ved undersøkelse vil legen kunne finne forstørrede lymfeknuter på halsen, i armhulene eller i lysken hos de fleste, eventuelt forstørret milt eller lever. Lymfeknutene er ikke ømme. Ved beinmargssvikt vil personen ofte være blek, ha hudblødninger/blåflekker og har lett for å få infeksjoner. Dette melder seg senere i sykdomsforløpet.

I blodprøven ses et for høyt antall lymfocytter, uten tilsvarende økning av andre typer blodlegemer. Diagnosen settes dersom det er mer enn 5 x 109 lymfocytter i blodet, og diagnosen blir sikker dersom det i tillegg er spesifikke forandringer ved mer avanserte tester av blodcellene. Tidlig i forløpet er som oftest verdiene for hemoglobin (blodprosent) og antall trombocytter (blodplater) normalt. Lenger ut i forløpet vil blodprosent og antall blodplater avta, og det vil være lavere verdier enn normalt av antistoffer i blodet (såkalte immunglobuliner), som produseres av friske lymfocytter.

Diagnosen kan stilles med sikkerhet uten å foreta undersøkelse av beinmargen. Men beinmargsundersøkelse vil oftest bli tatt for å kunne kartlegge leukemicellene grundigere, og for å planlegge behandlingen.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å bremse sykdommen, og gi bedre overlevelse og livskvalitet. Det anbefales ikke å starte behandling når personen er symptomfri. I denne perioden følges personen med undersøkelser og blodprøver. Behandlingen starter når sykdommen viser økt aktivitet, det vil si når det melder seg symptomer, eller blodprøver viser tegn til aktiv sykdom.

Behandlingen er cellegifter. Det er laget nasjonale retningslinjer for valg av behandling, som varierer med alder og med egenskaper som er påvist i kreftcellene. I noen tilfeller kan det være aktuelt med såkalt stamcelletransplantasjon. Det er laget klare retningslinjer for når og hos hvem det kan være aktuelt med denne behandlingen. Stamcelletransplantasjon er en farlig, men potensielt helbredende behandling.

Langtidsutsikter

En del har liten utvikling av sykdommen og lever med uendret tilstand i flere år. Lymfeknutene vokser imidlertid som regel hele tiden. KLL blir først nødvendig å behandle når plagsomme symptomer oppstår. Tilstanden kan i de fleste tilfeller ikke helbredes, unntaket er en lite gruppe som kan tåle stamcelletransplantasjon. De fleste pasientene dør som følge av infeksjoner, fordi forsvaret mot infeksjoner er svekket.

Gjennomsnittlig overlevelsestid er omkring 10 år fra diagnosen stilles, men det er sterkt avhengig av i hvilket stadium sykdommen er idet den oppdages.

Vil du vite mer?