Informasjon, tilstand

Akuttbehandling etter hiv-smitte

Temaside om Korona

Hva er akuttbehandling etter hiv-smitte?

Akuttbehandling etter hiv-smitte kalles i faglig sammenheng for post-eksposisjonell profylakse, og forkortes PEP. Det betyr rett oversatt: forebyggende behandling etter en episode med mulig smitte. 

Personer som er smittet med hiv kan smitte andre personer ved imtim kontakt. Akuttbehandling etter sannsynlig eller mulig hiv-smitte innebærer at den som antas å være smittet, behandles med virushemmende midler for å hindre at viruset kommer inn i kroppens celler - det betyr forebygge hiv-infeksjon. 

Dersom slik behandling skal være effektiv, må den gis så tidlig som mulig etter smitte, og aller helst innen 4 timer. Men det er gode holdepunkter for at risikoen for smitte kan reduseres helt opp til 48 timer etter smittetidspunktet. Jo tidligere jo bedre. 

Når er PEP aktuelt

Eksperter på hiv-sykdommer gir følgende anbefalinger for når slik behandling bør gis: 

  • Helsepersonell, ev. i andre yrkessammenhenger
    • Kontakt mellom slimhinne, eller hud med sår eller rifter, med blod fra kjent eller mistenkt hiv-positiv person
    • Stikkskader som går gjennom huden med utstyr/nåler fra kjent eller mistenkt hiv-positiv person
  • Deling av nål, sprøyte eller brukerutstyr med i.v. misbruker med kjent hiv-infeksjon
  • Seksuell risikosituasjon (analt eller vaginalt samleie) med person med kjent eller høy risiko for hiv-infeksjon
  • Annen smitterisiko etter skjønn

Når er PEP vanligvis ikke aktuelt

Det finnes her ingen klare regler. Hiv er generelt lite smittsom, og risikoen er svært liten dersom det ikke er blodsøl eller kontakt med blod fra den som smittet. I følgende situasjoner mener man at det vanligvis ikke er behov for behandling: 

  • Kondomsprekk, eller ubeskyttet vaginalsex med ukjent partner - dette gjelder også dersom partneren kommer fra et land hvor hiv er hyppigere enn i Norge
  • Kondomsprekk eller ubeskyttet vaginal- eller analsex med hiv-positiv person dersom all følgende punkter er oppfylt: 
    • personen bruker hiv-medisiner
    • virusmengden har vært mindre enn 50 kopier/ml i mer enn 6 måneder
    • ingen kjent annen seksuelt overførbar sykdom
  • Reseptiv (mottatt) oralsex uten sædavgang, insertiv (gitt) oralsex til, eller blitt onanert på av hiv-positiv person
  • Person som har stukket seg på tørr nål som har ligget ute
  • Menneskebitt uten at det har oppstått blødning

Utredning og behandling

Dersom det er behov for behandling er det viktig å ta kontakt med lege straks, det vil si enten fastlege, legevakt eller akuttmottak på sykehus. 

Hos lege/sykehus blir det tatt blodprøver for å sjekke for hiv-smitte, hepatitt B og hepatitt C, og syfilis. Det vil også bli tatt prøver med tanke på annen kjønnssykdom. Dersom smittekilden er tilstede blir det også bli tatt tilsvarende prøver av vedkommende. 

Det vil straks bli startet behandling med virushemmende midler (tabletter), så snart som mulig, og eventuelt også før man har rukket å ta prøver. Dersom det viser seg at smittekilden likevel ikke har hiv, kan behandlingen avsluttes straks svaret er kjent. Dersom pasienten har hiv, eller dette forblir ubesvart, gis kur med virushemmende midler i 4 uker. 

Kontroll og oppfølging

Oppfølging kan skje ved voldtekts-mottak, ved sykehuspoliklinikk eller hos fastlege. Det anbefales kontroll etter 2 uker, 4 uker og etter 3 måneder. Ved den første kontrollen tas blodprøver for å sjekke om medisinen tåles, og det tas nye tester mot kjønnssykdommer dersom det var seksuell kontakt. Ved kontroll nummer to tas blodprøver for å sjekke mulig smitte, og dette kontrolleres på ny etter 3 måneder. Dersom prøvene da er normale, er faren over.