Hva er Hodgkins lymfom?
Hodgkins lymfom er en kronisk sykdom og en kreftform med stor og ukontrollert vekst av lymfeceller. Den kan opptre lokalisert til lymfeknuter eller spredt i større deler av kroppen. Sykdommen inndeles i stadier:
- Ved stadium I er det kun påvist sykdom i et enkelt område med lymfeknuter
- Ved stadium II finnes sykdommen i flere lymfeknuteområder på samme side av mellomgulvet
- Ved stadium III finnes sykdommen på begge sider av mellomgulvet, men ikke utenfor lymfeknuter eller milt
- Ved stadium IV finnes sykdommen også utenfor milt eller lymfeknuter
- Forøvrig klassifiseres sykdommen som A hvis det ikke er allmennsymptomer, og som B hvis det er allmennsymptomer
Årlig oppstår det i Norge ca. 1200 nye tilfeller av lymfom, hvorav ca. 160 har Hodgkins lymfom. Sykdommen er dobbelt så hyppig hos menn som hos kvinner (110 versus 53 i 2015).
Hodgkins lymfom opptrer hyppigst i aldersgruppene mellom 20-30 år eller over 50 år. Sykdommen forekommer hyppigere blant personer som har andre sykdommer som aids, cøliaki eller dermatitis herpetiformis.
Årsak
Kreftcellene begynner å dele seg ukontrollert og erstatter normalt vev. Det er fremdeles uklart hva det egentlig er som får cellene til å starte den ukontrollerte celledelingen. Sykdommen kan lenger ut i forløpet spre seg og påvirke blodceller, slik at disse ikke lenger fungerer normalt. Virus er foreslått som mulig årsak til lymfomer, men fortsatt er dette bare en teori. Hodgkins sykdom er tre ganger hyppigere hos personer som har hatt mononukleose - infeksjon med Epstein Barr virus (EBV).
Symptomer og tegn
Hos de fleste debuterer sykdommen med at de merker en forstørret og smertefri lymfeknute. Oftest er denne i halsregion eller i armhulen. Ved større svulst kan man ha smerter fra beinspredning eller lokale smerter fordi svulsten trykker på omliggende vev. Typiske allmennsymptomer som kan komme til er feber, nattesvette, kløe, vekttap og tap av energi. Ca. 25% har slike symptomer når de første gang presenterer seg. Det foreligger økt risiko for infeksjoner. Ved større svulster i brysthulen kan det oppstå brystsmerter, hoste og tungpust.
Diagnostikk
Pasientens symptomer kan gi mistanke om sykdommen. Ved undersøkelse kan man finne hevelse av lymfeknuter. Generelt sett er det store, uømme, knudrete og fastsittende lymfeknuter som gir mistanke om kreft. Oppfylninger i magen kan skyldes spredning av kreftceller til lever eller milt. Noen ganger kan svulsten trykke mot nerver og gi bortdovning av hud eller svekket kraft i muskler. Det kan oppstå tegn på blodmangel, anemi. Typiske tegn er blek hud, sår i munnvikene og sprø negler.
Det er vanlig å undersøke cellene i blodet. I en vanlig blodprøve måles hemoglobin (blodprosent), hvite og røde blodlegemer samt blodplater. I tillegg måles gjerne leverfunksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver. Diagnosen fastslås på grunnlag av mikroskopi av vevsbiter tatt ut fra lymfeknuten. Ofte er det også aktuelt å ta ut beinmarg for undersøkelse i mikroskop. Bildediagnostikk som røntgen, CT, MR og PET inngår i kartleggingen av sykdommen.
Behandling
Ansvaret for behandling av Hodgkins lymfom tilligger universitetssykehusene. Behandlingsresultatene er blitt stadig bedre over de siste tiårene, og de aller fleste med Hodgkins sykdom blir helbredet. Selv i de tilfeller der den første behandlingsrunden er mislykket, oppnår man ofte helbredelse i neste runde. Svulstens stadium er avgjørende for valg av terapi. Standardbehandling er en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. I avanserte tilfeller, f. eks. ved tilbakefall av sykdommen, er det aktuelt med beinmargstransplantasjon.
Prognose
Uten behandling er dette en 100% dødelig tilstand. Men de aller fleste blir helbredet med behandling. Utsiktene til helbredelse er best jo mindre langtkommen sykdommen er. For alle som fikk diagnosen i perioden 2011-2015, var knapt 90% frisk ved 5 års oppfølging. Men selv i de tilfeller hvor det foreligger avansert sykdom, overlever omkring 50%.
Med bedring av behandlingen og økning av overlevelse har man etter hvert blitt oppmerksom på at behandlingen i seg selv kan føre til komplikasjoner. Spesielt er det strålebehandlingen som ser ut til å medføre langtidsskader. Høsten 2008 ble det offentliggjort resultater fra oppfølging av pasienter behandlet ved Radiumhospitalet i perioden 1980-1988. Analysen viser at det alt etter 10 års oppfølging finnes lekkasjer i hjerteklaffer hos ca. 30%. Etter 20 års oppfølging har 40% utviklet forsnevring av klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren (aortaklaffen). Denne tilstanden kan overbelaste hjertet, og på sikt føre til sviktende hjertefunksjon dersom den ikke behandles.
Studien fra Radiumhospitalet viser også at pasientene som er behandlet med stråling og cellegift, har noe økt risiko for angina eller hjerteinfarkt, og for hjerneslag. I tillegg er det fra tidligere kjent at pasientene har økt risiko for ny kreftsykdom, spesielt brystkreft og lungekreft. Og svært mange utvikler lavt stoffskifte på grunn av bestrålingen av skjoldbrukskjertelen.
I 1997 ble stråledosene redusert etter at de første rapportene om stråleskadene ble kjent. Det ble også startet et systematisk kontrollopplegg for å følge pasientene. Men pasienter som fikk sykdommen før år 2000 er ikke nødvendigvis blitt med i dette opplegget. Nå anbefales at alle som ikke er blitt undersøkt de siste 5 årene, kontakter sin fastlege for en henvisning til sykehus.
Helsedirektoratets brev til fastlegene ligger her. - For helsepersonell
Vil du vite mer?
- Halsregion
- Armhulen
- Aids
- Cøliaki
- Dermatitis herpetiformis
- Anemi
- Hemoglobin
- Hodgkins lymfom, animasjon
- Hodgkins lymfom - for helsepersonell
- Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen
