Informasjon

Lymfekreft

Det finnes to hovedtyper lymfekreft: Hodgkins sykdom og non-Hodgkins sykdom. Ca 600 nordmenn rammes årlig av lymfekreft.

Hopp til innhold

Informasjonen er utarbeidet av Kreftforeningen

Alle kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler. Disse har ulike egenskaper og forskjellig form og utseende alt etter hvor de har sitt utspring.

Lymfesystemet

Kroppen trenger hele tiden nye celler, dels fordi organene vokser, dels til erstatning for celler som skades eller dør. Fornyelsen skjer ved at celler deler seg, og denne delingsprosessen blir normalt holdt under kontroll av forskjellige reguleringsmekanismer i kroppen. I noen av cellene kan det imidlertid oppstå forandringer i genene; arvestoffet som styrer delingen. Dette kan være forårsaket av for eksempel radioaktiv stråling, giftstoffer eller virusangrep, men i de fleste tilfeller forblir årsaken ukjent. Hvis forandringene fører til en unormal rask celledeling, kan det oppstå flere celler enn organet trenger, og resultatet blir en svulst. Denne svulsten behøver ikke være farlig, men i noen tilfeller svikter kroppens kontrollmekanismer. Svulstcellene vokser da ukontrollert og får en unormal form og størrelse. Det er slike celler vi kaller kreftceller.

Hva er lymfekreft?

Ca 600 nordmenn rammes årlig av lymfekreft. Denne sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller, og ettersom disse finnes overalt i kroppen, kan den ondartede sykdommen praktisk talt oppstå hvor som helst. Det mest vanlige er at sykdommen oppstår i en lymfeknute. Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper; Hodgkins sykdom og non-Hodgkins lymfom. Hva slags type lymfekreft pasienter har, avgjøres etter at en syk lymfeknute er undersøkt i mikroskop.

Hodgkins sykdom

Denne sykdommen rammer ca 80-100 nordmenn i året. Det er altså et klart mindretall som får denne sykdommen som er litt mer alminnelig hos menn enn hos kvinner. Hodgkins sykdom er vesentlig lokalisert til lymfeknuter og milten. Hovne lymfeknuter på halsen over kortere eller lengre tid er ofte en vanlig start på sykdommen. Hos noen skjer det samme med lymfeknuter i armhulen eller i lysken. Dersom sykdommen skulle starte mellom lungene, kan de første symptomene være hoste eller pustebesvær. Ledsagende symptomer på Hodgkins sykdom kan være feber, vekttap, kløe over hele kroppen eller økt svetting. Hodgkins sykdom rammer ofte unge mennesker mellom 20-30 år. Deretter faller risikoen for å få sykdommen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Årsaken til Hodgkins sykdom er ikke kjent.

Non-Hodgkins lymfom

De aller fleste som rammes av lymfekreft i Norge, får diagnosen non-Hodgkins lymfom. Det registreres ca 600 nye tilfeller årlig her i landet. Som ved Hodgkins sykdom, oppstår også denne sykdommen i lymfeknuter og i milten. Men i 40-50% av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer. Dette kan være i benmargen, huden, magen eller tarmsystemet. I realiteten er derfor non-Hodgkins lymfom en samlebetegnelse for ulike undergrupper av lymfekreft. Den rammer menn litt oftere enn kvinner. Antallet nye tilfeller har økt betydelig de senere årene. Risikoen for å bli rammet stiger jo eldre man blir. Forskerne har fremdeles ikke klarlagt årsaken verken til økningen eller til hvorfor sykdommen oppstår. Et svekket immunforsvar og tidligere strålebehandling vet man øker risikoen for å bli rammet, men i relativ liten grad. Eksempelvis er pasienter som er HIV-smittet eller som har gjennomgått organtransplantasjon og får immunsuppressiv behandling utsatt. Det rettes også mistanke mot at ulike plantevern og sprøytemidler samt en del løsemidler m.m. kan forårsake sykdommen.

Ulike stadier av lymfekreft

Lymfekreft deles inn i fire ulike stadier som til en viss grad er retningsgivende for behandlingsvalget. I det første stadiet er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet (diafragma), som er syke. I det andre stadiet er det påvist to eller flere syke lymfeknuteregioner på en og samme side av diafragma. I det tredje stadiet konstateres det syke lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma, eventuelt med spredning til milten. I det siste og fjerde stadiet er også organer utenfor lymfesystemet rammet, som f.eks. lever, lunge eller beinmarg.

Lymfomstadium (Informasjon)
  • Stadium 1: Lymfeknutene i et begrenset område er rammet
  • Stadium 2: Flere lymfeknuteregioner er rammet på den ene siden av diafragma*
  • Stadium 3: Flere lymfeknuteregioner på begge sider av diafragma er syke
  • Stadium 4: Sykdommen har spredd seg til andre organer i kroppen i tillegg til at den finnes i en lymfeknuteregion
  • *) Linjen illustrerer diafragma (mellomgulvet)

Tilleggsymptomer

I tillegg til å fastsette hvilket stadium sykdommen har utviklet seg til, kategoriseres sykdommen i et A eller et B stadium. Er man i et A stadium betyr det at pasienten ikke har noen tilleggsymptomer. Men dersom pasienten har uforklarlig feber over 38°C i minst en uke, har tapt mer enn 10%  av sin opprinnelige kroppsvekt i løpet av seks måneder, eller har betydelig nattesvette slik at sengetøyet må skiftes, klassifiseres denne til B-stadiet.

Undersøkelse

Dersom allmennlegen din får mistanke om at du kan ha lymfekreft, vil du bli sendt til en spesialist eller til et sykehus hvor man foretar en biopsi (vevsprøve). Den eneste måten man med sikkerhet kan fastslå at en noen lider av lymfekreft, er ved å foreta en biopsi fra en lymfeknute eller annet vev under lokalbedøvelse. Vevet vil deretter bli undersøkt i mikroskop, og vil vise om pasienten enten har Hodgkins eller non-Hodgkins lymfom.

Vekst og spredning

En svulst av kreftceller kan - i motsetning til en svulst med normale celler - vokse på tvers av de naturlige grensene mellom kroppens organer og vevstyper. Etter hvert som svulsten vokser kan derfor både organet der sykdommen oppsto og naboorganer bli skadet og ødelagt. I tillegg kan kreft også spre seg til helt andre deler av kroppen. Dette skjer ved at kreftcellene trenger gjennom veggen av blod eller lymfeårer. De føres med væskestrømmen, får feste i friskt vev og begynner å dele seg. Slik oppstår dattersvulster eller metastaser, som vokser videre og oftere gjør større skade enn den opprinnelige modersvulsten.

Vil du vite mer?