Informasjon

Lymfekreft

Lymfekreft oppstår i kroppens lymfeceller. Hovne lymfeknuter på halsen over kortere eller lengre tid er ofte symptomene som oppstår først.

Lymfekreft rammer årlig cirka 600 nordmenn.
Lymfekreft rammer årlig cirka 600 nordmenn.

Hopp til innhold

Alle kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler. Disse har ulike egenskaper og forskjellig form og utseende alt etter hvor de har sitt utspring.

Lymfesystemet

Kroppen trenger hele tiden nye celler, dels fordi organene vokser, dels til erstatning for celler som skades eller dør. Fornyelsen skjer ved at celler deler seg, og denne delingsprosessen blir normalt holdt under kontroll av forskjellige reguleringsmekanismer i kroppen. I noen av cellene kan det imidlertid oppstå forandringer i genene; arvestoffet som styrer delingen. Dette kan være forårsaket av for eksempel radioaktiv stråling, giftstoffer eller virusangrep, men i de fleste tilfeller forblir årsaken ukjent. Hvis forandringene fører til en unormal rask celledeling, kan det oppstå flere celler enn organet trenger, og resultatet blir en svulst. Denne svulsten behøver ikke være farlig, men i noen tilfeller svikter kroppens kontrollmekanismer. Svulstcellene vokser da ukontrollert og får en unormal form og størrelse. Det er slike celler vi kaller kreftceller.

Hva er lymfekreft?

Cirka 1200 nordmenn rammes årlig av lymfekreft. Denne sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller, og ettersom disse finnes overalt i kroppen, kan den ondartede sykdommen praktisk talt oppstå hvor som helst. Det mest vanlige er at sykdommen oppstår i en lymfeknute. Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper; Hodgkins sykdom og non-Hodgkins lymfom. Hva slags type lymfekreft pasienter har, avgjøres etter at en syk lymfeknute er undersøkt i mikroskop.