Informasjon

Behandling av lymfom

Behandlingen av lymfom er en kombinasjon av cellegift og stråling. Cellegiften består av fire ulike medisiner. Antall kurer, stråledoser og varighet av behandlingen tilpasses hvilket stadium og utbredelse sykdommen har.

Høydosebehandling med autologstamcelle-støtte (HMAS)

Prinsippet er basert på å øke behandlingsdosene betydelig i forhold til ordinære cellegiftdoser som brukes ved konvensjonell behandling, eventuelt kombinert med høyvolt helkroppsbestråling. De høye dosene og bestrålingen vil forhindre normal benmargsfunksjon slik at pasienten vil utvikle benmargssvikt i løpet av 26 uker, med redusert immunforsvar og økt blødningstendens som resultat. Derfor er det viktig at pasienten får tilbakeført friske benmargsceller etter høydosebehandlingen. For å få til det, henter man ut en andel av pasientens benmargstamceller på et gunstig tidspunkt i behandlingsforløpet. Disse fryses så ned og lagres inntil bruk. Etter pasienten har fått høydose behandlingen, tines de lagrede stamcellene. Disse føres så tilbake til pasienten ved en intravenøs transfusjon. Cellene finner tilbake til og slår seg ned i pasientens benmarg, begynner å dele seg og danner etter hvert en ny benmarg som redder pasienten fra en dødelig benmargsvikt etter høydosebehandlingen. Behandlingen er likevel hard og påfører pasienten betydelige bivirkninger. HMAS virker effektivt bare ved noen få grupper av lymfekreft, og anses i disse tilfellene som standardbehandling.

Ved non-Hodgkins lymfomer er HMAS standardbehandling ved tilbakefall av høygradige lymfomer. Ved Hodgkins lymfom ved tilbakefall innen to år etter start av primærbehandlingen, ved senere tilbakefall og når primærbehandlingen ikke induserer full tilbakegang av sykdommen. HMAS benyttes også som utprøvende behandling. I disse tilfellene er det utformet egne behandlingsprotokoller med gitte problemstillinger som en har til hensikt å undersøke. I disse tilfellene er det ennå ikke klarlagt om HMAS har gunstig effekt.

Forrige side Neste side