Informasjon

Disponert for blodpropp (trombose)

Trombose er faguttrykket for blodpropp. Økt trombosetendens (trombofili) betyr altså en tilstand som disponerer for å få blodpropp. Når man snakker om trombofili, menes oftest tendens til å få blodpropp i kroppens vener, det vil si de blodkarene som fører blodet tilbake til hjertet.

Hopp til innhold

Hva betyr økt trombosetendens?

Det finnes mange ulike årsaker til økt trombosetendens, blant annet en rekke medfødte tilstander. Noen av de viktigste medfødte årsakene er APC-resistens, antitrombin-III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel og antifosfolipid syndrom. I tillegg finnes det en rekke andre slike tilstander.

Ikke-arvelige forhold som øker risikoen for blodpropp, er blant annet store kirurgiske inngrep, langvarig sengeleie, kreftsykdommer, store skader, bruk av p-pille og svangerskap.

Det er summen av risikofaktorene som avgjør om man blir syk eller ikke. Derfor er det viktig at personer som har én risikofaktor, forsøker å unngå de andre. For eksempel bør kvinner ikke bruke p-pille de siste 4-6 ukene før operasjoner.

Blodpropper er forholdsvis vanlige tilstander, særlig hos eldre. Det er derfor først og fremst når unge, friske mennesker får blodpropp, eller når en person får blodpropp gjentatte ganger, at man mistenker økt trombosetendens.

Symptomer

Symptomene på blodpropp avhenger av hvor proppen oppstår. I denne sammenhengen omtaler vi først og fremst tromboser i venene. Disse oppstår hovedsakelig i legg- eller lårvener (se dyp venetrombose). Slike tromber kan løsne og følge blodstrømmen opp til lungene, der de kan blokkere blodårer (se lungeemboli). Ved dyp venetrombose kan legg og/eller lår bli ømt, hovent, rødt og varmt. Muskulaturen kan kjennes litt fastere, og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige. Symptomene på lungeemboli er plutselig innsettende hoste, brystsmerter og varierende grad av tung pust.

I motsetning til blodpropp i venene, kan propper i arteriene (de karene som fører blodet fra hjertet og ut i kroppen) gi hjerteinfarkt, hjerneslag og koldbrann i beina. De risikofaktorene som er omtalt ovenfor vedrørende venøse tromber, har bare en underordnet betydning for disse tilstandene hvor åreforkalkning er viktigste årsak.

Diagnostikk

De arvelige tilstandene som øker blodpropprisikoen, kan påvises ved hjelp av blodprøver. Det kan være viktig å påvise disse tilstandene, blant annet for å velge riktig behandling. Det er kun aktuelt å ta slike prøver hos pasienter som har hatt blodpropp en eller flere ganger, eller som har hatt uforklarlige blodpropper eller blodpropper på uvanlige steder på kroppen.

Behandling

Personer som får dyp venetrombose, får vanligvis behandling med en blodproppløsende medisin rett inn i blodårene eller i sprøyte under huden den første uken. Deretter er det vanlig å bruke tabletter med blodfortynnende medisin (Marevan®) i 3-6 måneder. For personer som har hatt blodpropp to eller flere ganger, vil langvarig Marevan-behandling som regel være anbefalt, noen ganger på livstid. I de senere år er det kommet en ny type blodfortynnende medisin (NOAC) som kan tas som tabletter, og som ikke krever jevnlige INR-kontroller slik som med Marevan.

Forebygging

De arvelige tilstandene kan ikke helbredes. Det er sjelden hensiktsmessig å gi forebyggende behandling til personer som aldri har hatt blodpropp. Derimot kan forebyggende behandling med Marevan eller NOAC være aktuelt dersom du har hatt gjentatte blodpropper, spesielt dersom en av de arvelige tilstandene er påvist. Langvarig Marevanbehandling er imidlertid ikke ufarlig, ettersom medisinen øker risikoen for å få alvorlige blødninger, blant annet hjerneblødning.

Kvinner med arvelig trombosetendens bør ikke bruke prevensjonsmidler som inneholder østrogen, det vil si kombinasjons-p-piller, vaginalring eller p-plaster. Minipille er et godt alternativ, det er ikke holdepunkter for at rene gestagenpreparater som minipiller, øker tromboserisikoen. Både vanlig kopperspiral og hormonspiral kan brukes.

I forbindelse med kirurgiske inngrep og hos tannlege er det ofte anbefalt å bruke forebyggende behandling. Dette gjelder også ved langvarig sengeleie. I slike situasjoner bør du drøfte problemstillingen med lege.

Vil du vite mer?