Disponert for blodpropp (trombose)

Hva betyr økt trombosetendens?

Det finnes mange ulike årsaker til økt trombosetendens, blant annet en rekke medfødte tilstander. Noen av de viktigste medfødte årsakene er tilstander som øker risikoen for blodpropp: APC-resistens, antitrombin-III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel og antifosfolipid syndrom. I tillegg finnes det en rekke andre medfødte disposisjoner.

Ikke-arvelige forhold som øker risikoen for blodpropp, er blant annet store kirurgiske inngrep, langvarig sengeleie, kreftsykdommer, store skader, bruk av p-pille og svangerskap.

Det er summen av risikofaktorene som er mest bestemmende for risikoen for å utvikle trombose. Derfor er det viktig at personer som har én risikofaktor, forsøker å unngå de andre. For eksempel bør kvinner ikke bruke p-pille de siste fire til seks ukene før operasjoner.

Blodpropper er forholdsvis vanlige tilstander, særlig hos eldre. Det er derfor først og fremst når unge, friske mennesker får blodpropp, eller når en person får blodpropp gjentatte ganger, at man mistenker at vedkommende er ekstra disponert for å få trombose.

Symptomer

I motsetning til blodpropp i venene, kan propper i arteriene (de karene som fører blodet fra hjertet og ut i kroppen) gi hjerteinfarkt, hjerneslag og koldbrann i beina. De risikofaktorene som er omtalt ovenfor vedrørende venøse tromber, har bare en underordnet betydning for disse tilstandene hvor åreforkalkning er viktigste årsak.

Diagnostikk

De arvelige tilstandene som øker blodpropprisikoen, kan påvises ved hjelp av blodprøver. Det kan være viktig å påvise disse tilstandene, blant annet for å velge riktig behandling. Det er kun aktuelt å ta slike prøver hos pasienter som har hatt blodpropp en eller flere ganger, eller som har hatt uforklarlige blodpropper eller blodpropper på uvanlige steder på kroppen.

Behandling

Personer som får dyp venetrombose, får vanligvis behandling med en blodproppløsende medisin rett inn i blodårene eller i sprøyte under huden den første uken. Deretter er det vanlig å bruke tabletter med blodfortynnende medisin (Marevan^®) i tre til seks måneder. For personer som har hatt blodpropp to eller flere ganger, ga man tidligere langvarig Marevan-behandling. I de senere år er det kommet en ny type blodfortynnende medisin (NOAC) som kan tas som tabletter, og som ikke krever jevnlige INR-kontroller slik som med Marevan.

Forebygging

De arvelige tilstandene eller disposisjonene kan ikke fjernes. Det er sjelden hensiktsmessig å gi forebyggende behandling til personer som aldri har hatt blodpropp. Derimot kan forebyggende behandling NOAC være aktuelt dersom du har hatt gjentatte blodpropper, spesielt dersom en av de arvelige tilstandene er påvist. 

Kvinner med arvelig trombosetendens bør ikke bruke prevensjonsmidler som inneholder østrogen, det vil si kombinasjons-p-piller, vaginalring eller p-plaster. Minipille er et godt alternativ, det er ikke holdepunkter for at rene gestagenpreparater som minipiller, øker tromboserisikoen. Både vanlig kopperspiral og hormonspiral kan brukes. Kvinner med økt tromboserisiko bør heller ikke bruke hormonell medisin mot overgangsplager.

I forbindelse med kirurgiske inngrep og hos tannlege er det ofte anbefalt å bruke forebyggende behandling. Dette gjelder også ved langvarig sengeleie. I slike situasjoner bør du drøfte problemstillingen med lege.

Vil du vite mer?

• Løsning av plakk, animasjon
• Dyp venetrombose
• Lungeemboli
• Marevan-behandling
• Trombofili - informasjon for helsepersonell