Diagnostikk
Tilstanden starter ofte i det stille og eosinofili oppdages ofte tilfeldig ved at en blodprøve viser at det foreligger et høyt antall eosinofile celler i blodet. Ved fravær av andre mulige forklaringer bør man tenke på hypereosinofilt syndrom.
Hos noen pasienter kan imidlertid sykdomsdebuten vær alvorlig og livstruende som følge av rask utvikling av komplikasjoner fra hjerte eller nervesystem. Når først symptomer foreligger, dreier det seg ofte om slapphet, hoste, tungpusthet, muskelsmerter, angioødem, utslett, feber, netthinneskader.
Blodprøver med telling av de ulike typer hvite blodlegemer er avgjørende for å påvise høyt antall eosinofile celler. Blodprøven troponin vil kunne fortelle om det foreligger skade på hjertet. Andre prøver som tas ved mistanke om tilstanden er leverfunksjonsprøver, EKG, ekkokardiografi, lungefunksjonsundersøkelser og eventuelt vevsprøver fra ulike organ.
I de tilfeller utredningen bekrefter at det foreligger hypereosinofilt syndrom, vil en rekke andre spesialundersøkelser være aktuelle å utføre.