Lymfeårebetennelse - "blodforgiftning"

Hva er lymfeårene?

Lymfesystemet utgjør et nettverk av kar, kjertler og organer spredt over hele kroppen. Hovedfunksjonen til lymfesystemet er å ta opp væske og protein fra vevene og rommene utenfor blodbanene. Lymfeårene har en enestående evne til å "suge opp" væske og proteiner som blodårene ikke er i stand til å hente opp. Lymfekanalene ligger dypt i huden parallelt til venene og har en rekke av klaffer som sikrer at væsken strømmer innover i kroppen. Lymfe dreneres via inngående lymfekar til de lokale lymfeknutene der lymfen filtreres. Derfra dreneres lymfen videre via lymfekar som til slutt tømmer seg i blodsirkulasjonen.

Hva er lymfeårebetennelse?

Lymfeårebetennelse, lymfangitt, er en betennelse i lymfekanalene som følge av en infeksjon som brer seg fra et betent sår og innover i retning av de lokale lymfeknutene. Mikroorganismer trenger inn i lymfekanalene og forårsaker en betennelse som sprer seg raskt innover i lymfebanen. I noen tilfeller kan årsaken være ikke-infeksiøs, f.eks. en allergisk reaksjon. Mulige sykdomsfremkallende mikroorganismer er bakterier, mykobakterier, virus, sopp og parasitter.

En lymfeårebetennelse kalles på folkemunne ofte "blodforgiftning". Det er ikke korrekt. Det er lymfebanene som er betente. Ubehandlet kan imidlertid en slik spredning av eksempelvis bakterier nå inn til blodsirkulasjonen, og da foreligger en blodforgiftning.

Tilstanden er ikke uvanlig.

Årsaker

Lymfeårebetennelse oppstår oftest etter at mikroorganismer har trengt gjennom huden og invaderer lymfekarene og sprer seg mot de lokale lymfeknutene. Organismene kan invadere lymfekarene direkte gjennom et hudsår eller som en komplikasjon til en infeksjon i f.eks. hånden eller foten.

Hos individer med normal immunitet er den vanligste mikrobiologiske årsaken gruppe A betahemolytiske streptokokker, eventuelt noen ganger også bakterien Staphylococcus aureus. Hos immunsvekkede individer kan også gram-negative organismer gi lymfeårebetennelse. Forøvrig kan en lang rekke virus og bakterier forårsake akutt lymfeårebetennelse.

I noen tilfeller kan skader eller feil på lymfebanene føre til opphopning av protein og væske i vevet, noe som gir lymfødem og stiv hud, noe som disponerer for inntrengning av mikroorganismer.

Symptomer

Lymfeårebetennelse kan presentere seg på ulike måter. Det foreligger som regel en perifer hudskade eller infeksjon, f.eks. en soppinfeksjon mellom tærne eller hudbetennelse i nedre del av leggen. Symptomer og tegn kan variere, men typisk er røde striper i huden, smerte og rask spredning i retning de regionale lymfeknutene som er opphovnede. Unntaksvis foreligger knuteaktige hevelser langs forløpet til lymfebanene (nodulær lymfangitt). Kroppslige symptomer kan forekomme i form av feber, muskelsmerter, hodepine.

Diagnostikk

Diagnosen stilles i de fleste tilfeller ut fra en typisk sykehistorie og funn der det foreligger en rød stripe i huden fra et sår eller betennelse og i retning de lokale lymfeknutene. Vanligvis er andre prøver og undersøkelser unødvendige, men det kan være nyttig at legen tar en bakterieprøve fra såret. Da vil man i løpet av noen dager få vite hvilken type bakterier som er årsaken, slik at om behandlingen ikke virker slik den skal, kan den bli mer presis.

Behandling

Målet med behandlingen er å eliminere de bakteriene som er årsak til betennelsen med bruk av antibiotika. I Skandinavia er den dominerende årsaken streptokokker, ev. stafylokokker, som responderer godt på penicillinbehandling. Ved eksotiske tilfeller av lymfeårebetennelse - oppstått i tropiske områder - bestemmes behandlingen av den mikrobiologiske årsaken.

Om mulig, hev og immobiliser det angrepne området for å redusere hevelse, smerte og spredning av infeksjon.

Den medikamentelle behandlingen vil i de fleste tilfeller være penicillin som tas i 7 til 10 dager. Ved penicillinallergi eller mistanke om resistente bakterier velges et mer hensiktsmessig antibiotikum.

Dersom det foreligger en byll der tilstanden startet, bør denne åpnes og tømmes.

Prognose

En lymfeårebetennelse kan spre seg raskt i løpet av få timer. Ubehandlet eller forsinket behandling kan føre til at bakterien kommer over i blodet og det kan oppstå blodforgiftning (sepsis).

Prognosen for en ukomplisert lymfeårebetennelse er god, og antibiotikaregimene er effektive i mer enn 90% av tilfellene. Ubehandlet kan tilstanden noen ganger føre til død.

Vil du vite mer?

• Lymfesystemet
• Lymfødem
• Hudbetennelse, cellulitt
• Antibiotika
• Blodforgiftning
• Lymfangitt - for helsepersonell