Informasjon

Lymfødem

Lymfødem er en varig tilstand som er utfordrende å behandle. På grunn av hemmet lymfedrenasje vil en arm eller et ben, sjeldnere tosidig, bli permanent hovent. Det skilles mellom en medfødt type og en type som skyldes annen sykdom.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Lymfesystemet

I denne artikkelen finner du en oversikt over lymfesystemet, lymfødem og behandling.

Blodet pumpes rundt i kroppen av hjertet. Fra hjertet tømmes blod ut i hovedpulsåren. Derfra passerer blodet ut i stadig trangere arterier og arterioler. Til sist flyter blodet langsomt gjennom de trangeste blodårene, kapillærene (hårrørsårene). I kapillærene filtreres væske, proteiner og næringsstoffer gjennom kapillærveggen og ut i vevet utenfor blodårene. Kapillærene sørger dermed for at alle celler og vev i kroppen får jevn tilførsel av nødvendige ingredienser fra blodet, inklusive oksygen.

Normalt blir det meste av væsken som er filtrert ut av kapillærene, tatt opp igjen i kapillærene. Noe av den filtrerte, proteinrike væsken i vevet returnerer imidlertid ikke tilbake til blodsirkulasjonen, men fanges opp av lymfesystemet.

Lymfesystemet er kroppens dreneringssystem. Overflødig væske og stoffer i vevene fanges opp av et tett nettverk av lymfeårer. Lymfeårene starter ute i vevene som meget tynne rør som etterhvert løper sammen og blir til større lymfekar. Overskuddsvæsken i vevet presses inn i lymfeårene som følge av trykk fra omgivende strukturer, spesielt sammentrekninger i muskulaturen. Når væsken har kommet inn i lymfeårene, vil klaffer i lymfeårene hindre at væsken renner tilbake, men skyves ut av vevet og over i større lymfekar. De større lymfekarene har muskulatur i karveggene som fremmer flyten av lymfen i retning brysthulen.

I bena og armene finnes det to lag med lymfebaner. Et overflatisk lymfesystem som drenerer huden og underhuden. Og et dypere system som drenerer strukturer som muskler og ben. De to systemene i bena og armene løper sammen i henholdsvis i lysken og armhulen (aksillen).

De store lymfeårene tømmer seg til slutt i store blodårer (vener) i brysthulen hvor lymfen blander seg med blodet.

Hva er lymfødem?

Ødem er en betegnelse på hevelse i bløtdelsvev, og det kan ha mange årsaker. Lymfødem er en spesiell ødemtype som skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet. Av en eller annen grunn er lymfeårer blokkert (sekundært lymfødem) eller det er for få lymfekar (primært lymfødem). På grunn av denne reduserte transportkapasiteten vil lymfevæske sive ut i vevet og gi hevelse, særlig i armer og/eller ben. Dersom hevelsen blir stående lenge, vil det etterhvert utvikle seg en betennelsesreaksjon som forårsaker en fibrose (dannelse av arrvev) i området med ødem. En slik fibrose vil ikke kunne gå tilbake i særlig grad.

Lymfødem deles som antydet, inn i to grupper, primært og sekundært:

  • Primært lymfødem er en arvelig sykdom uten annen kjent underliggende årsak.
  • Sekundært lymfødem skyldes en sykdom som blokkerer lymfedrenasjen på grunn av forandringer i lymfeknuter eller lymfeårer.

Primært lymfødem er en sjelden tilstand, mens sekundært ødem er langt vanligere. I den vestlige verden er sekundært lymfeødem som oppstår etter behandling for kreftsykdom, vanligst. Det gjelder særlig kvinner som er opererte og ev. strålebehandlet for brystkreft, og som får en tykk arm. Deler av lymfesystemet kan da være fjernet under operasjonen, eller skadet på grunn av strålebehandling.

I verdensmålestokk er filariasis (elefantsyke) hovedårsak til lymfødem og kan være forklaringen på lymfødem hos personer som kommer fra tropiske land. På verdensbasis har cirka 120 millioner mennesker sekundært lymfødem på grunn av filariasis.

Primært lymfødem

Primært lymfødem er en medfødt skade i lymfekarsystemet som fører til redusert transportkapasitet. Det skilles mellom tre typer:

  • Medfødt lymfødem hos barn under 1 år
  • Tidlig lymfødem (lymphoedema praecox) som debuterer hos personer i alderen 1 til 35 år
  • Sent lymfødem (lymphoedema tarda) som debuterer etter 35 års alder

Medfødt lymfødem er en sjelden tilstand, som blant annet kan forårsakes av den arvelige tilstanden Milroys sykdom. Lymphoedema praecox blir som regel synlig omkring puberteten, men alderen for debut kan ligge mellom 1 og 35 år. Lymphoedema tarda er en sen debut av medfødt lymfødem.

Sekundært lymfødem

Sekundært lymfødem skyldes en underliggende sykdom som blokkerer lymfedrenasjen. Hovedårsaken i vestlige land er brystkreftbehandling. Lymfødemet oppstår som følge av trykk fra en svulst; innvekst av svulstceller i lymfekarene; arrdannelse etter operasjon, skade eller stråling; eller etter infeksjoner som rosen (erysipelas) eller filariasis.

Risikoen for å utvikle lymfødem etter at kirurgen har fjernet lymfeknuter i armhulen eller lysken, er knyttet til flere faktorer som antall lymfeknuter fjernet, omfanget av det kirurgiske inngrepet, svulstens beliggenhet, lokal strålebehandling, forsinket sårtilheling, infeksjon etter operasjonen, større blodansamlinger, og fedme.

Diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av sykehistorien - kjent familiær forekomst av lymfødem eller annen sykdom som årsak til lymfødemet. Lymfødem som utvikler seg over lang tid, har som regel en godartet årsak. Lymfødem som derimot utvikler seg raskt, særlig hvis det er i kun en arm eller et ben, kan skyldes en kreftsykdom.

Primært lymfødem er typisk mer utbredt og omfatter gjerne begge sider - begge bena, begge armene. Ofte samler det seg opp større mengder ødem ved den sekundære formen. Lokalisasjonen av det primære lymfødemet varierer med årsaken. Medfødt lymfødem vil som oftest ramme den ene eller begge bena, men tilstanden kan også inkludere en arm eller endog ansiktet. Lymphoedema praecox er vanligvis avgrenset til bena (særlig foten og leggen).

Sekundært lymfødem oppstår typisk i en arm eller et ben og er som regel ensidig. Tilstanden oppstår gjerne etter lymfeknutefjerning i armhulen eller lysken. Hevelsen kan først være synlig bare i den øvre delen av armen/benet, eller den kan forekomme bare i den ytre delen av armen/benet, inklusive fingre eller tær. Etter brystkreftoperasjon kan hevelsen også omfatte samme side av brystet eller brystveggen. Ved tilbakefall, gjenoppståtte plager, eller i tilfeller der det viser seg vanskelig å oppnå virkning av behandlingen, må det alltid vurderes om det foreligger tilbakefall av kreftsykdommen. Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt. I starten er ødemet mykt og når du trykker på det, ere "fingeravtrykket" synlig. Senere blir huden tørr og fast, den blir mindre myk og føles stivere å kjenne på.

Ved nyoppstått ødem i en arm eller et ben må legen vurdere hva årsaken kan være, om det for eksempel kan foreligge en svulst. I den sammenheng kan det bli nødvendig å gjøre ultralyd eller CT. Lymfangioscintigrafi brukes av og til som supplerende undersøkelse. Dette er en undersøkelse hvor man sprøyter et stoff inn i lymfeårene, for så å kunne framstille disse på bilder.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for denne tilstanden. Men mye kan oppnås ved behandling hos fysioterapeut og med egen behandling. Målet med behandlingen er å lindre ubehag og bedre livskvaliteten. Det er også viktig å stoppe forverringen og minske hyppigheten av komplikasjoner. Dersom man starter behandlingen tidlig, vil det sannsynligvis bli mindre fibrose (dannelse av arrvev).

Lymfødem er ofte vanskelig å behandle, men ved sekundært lymfødem er effekten av tiltak bedre hvis tilstanden diagnostiseres og behandling startes tidlig. Behandlingen består vanligvis av en rekke tiltak: Trening, hudpleie, kompresjonsbandasjer, kompresjonsstrømper, manuellterapi. Hovedbehandlingen ved lymfødem er fysioterapi med en spesiell form for massasje, og eventuelt lokalbehandling av hudinfeksjoner ved behov. Medikamenter har ingen plass i den regulære behandlingen av tilstanden.

Noen fysioterapeuter har spesialutdanning i å behandle lymfedrenasje. Det benyttes en teknikk som består av en spesiell form for massasje som etterfølges av bandasjering, og etter hvert tilpassing av elastiske strømper eller bandasjer. Trygden yter full støtte til denne behandlingen, det vil si at pasientene ikke betaler egenandel.

Når huden er oppsvulmet, vil den lettere sprekke, og dette kan danne inngangsport for bakterier og påfølgende betennelse i huden. Det er derfor viktig med god hudhygiene, bruk av fuktighetskremer o.l., spesielt dersom det oppstår sår eller rifter.

Forskjellige kirurgiske inngrep har vært prøvd, men langtidsresultatene har som regel vært dårlige.

Egenbehandling

  • Du bør unngå situasjoner der den rammede armen eller benet (ekstremiteten) holdes ubevegelig/passivt hengende ned, f.eks. langvarig ståing, sitting eller å sitte med bena i kors. For noen kan det være nyttig å heve fotenden av senga.
  • Tettsittende klær bør unngås, da det kan bli så trangt at det klemmer av lymfestrømmen.
  • Om mulig bør du unngå situasjoner som kan punktere eller lage skader i huden.
  • Unngå overvekt, det vil forverre tilstanden.
  • På teoretisk grunnlag har det vært hevdet at flyreiser kan være en risikofaktor, men konklusjonen fra en lang rekke studier er at denne risikoen er svært lav.
  • Du bør alltid bruke kompresjonsbandasjer eller kompresjonsstrømper for å hindre at væske siver ut i vevet i løpet av dagen.
  • Etter å ha fått opplæring kan du ha nytte av å drive med egenmassasje av armen eller beinet for å "melke" ut hevelse.
  • Fysisk trening anbefales, særlig etter brystkreftoperasjon. Bevegelsesøvelser anbefales. Styrkeøvelser har blitt frarådet fordi det øker blodstrømmen og kan dermed øke lymfødemet. Nyere studier tyder imidlertid på at vekttrening er gunstig og ikke skadelig.

Fysioterapi ved lymfødem

Ved hjelp av en spesiell manuell massasjetekninkk (complete decongestive therapy, CDT. CDT er en engelsk betegnelse for det som i Norge omtales som KFL = Komplett Fysikalsk Lymfødembehandling), bandasjering og bruk av elastiske kompresjonsstrømper, kan lymfødemet reduseres og holdes under kontroll.

CDT er et to-faset behandlingsprogram som krever en spesialutdannet terapeut. En vellykket behandling avhenger således av om det finnes helsepersonell som er trenet i denne behandlingen og som er tilgjengelig for deg.

  • Første fase, behandlingsfasen, inkluderer grundig hud- og neglepleie, øvelsesbehandling, manuell lymfedrenasje og kompresjonsbehandling. Denne behandlingen varer i 2-4 uker og hver behandlingsøkt varer i 60-90 minutter. Fase 1 avsluttes med tilmåling/tilpassing av kompresjonsstrømpe.
  • Andre fase, vedlikeholdsfasen, har som mål å bevare de behandlingsgevinstene som ble oppnådd i første fase. Det innebærer bruk av kompresjonsstrømper på dagtid, eventuelt komprimerende bandasjer til natten, fortsatt hudpleie og øvelser og om nødvendig manuell lymfedrenasje utført av pasienten selv. 1-4 behandlinger per måned er vanlig.

Effekten av CDT er god, men behandlingen krever nøye etterlevelse av deg som pasient.

Manuell lymfedrenasje inngår i CDT. Det er en massasje-liknende teknikk som utføres av spesialtrente fysioterapeuter. Lett trykk brukes til å mobilisere ødemvæske fra de ytterste områdene av en ekstremitet til de kroppsnære områdene av ekstremiteten for å bedre lymfedrenasjen. Selv om det er gjort lite forskning på denne metoden og den vitenskapelige nytten av effekt er relativt dårlig dokumentert, så anbefales behandlingen av ekspertgrupper.

Forebyggende behandling

Kompresjonsbandasjer anvendes særlig i tidlige stadier av lymfødem, i den første fasen av CDT etter manuell lymfedrenasje, og de bæres i 24 timer. I den andre fasen av CDT brukes disse bandasjene kun på dagtid. Spesialbandasjene må skiftes hver 3. til 6. måned.

Flere nye studier viser nytte av generell trening og vekttrening ved lymfødem. Kompresjonsstrømper bør brukes under trening.

Prognose

Lymfødem er en varig tilstand som kan forverres over tid. Pasienter blir angrepet i ulik grad, og plagene vil derfor også variere betydelig fra individ til individ. Som regel kommer man langt dersom man følger rådene ovenfor og eventuelt får hjelp av en terapeut som er spesialutdannet i manuell lymfedrenasje.

Vil du vite mer?