Informasjon

Lymfødem

Lymfødem er en varig tilstand med økt ansamling av lymfe utenfor lymfeårene. På grunn av hemmet lymfedrenasje vil en arm eller et ben, sjeldnere tosidig, bli permanent hovent. Det skilles mellom medfødt type og lymfødem som skyldes annen sykdom.

Hva er lymfødem?

Ødem er en betegnelse på hevelse i bløtvev, og det kan ha mange årsaker. Lymfødem er en spesiell ødemtype som skyldes redusert transportkapasitet i lymfesystemet. Lymfeårene kan være blokkert (sekundært lymfødem) eller det er for få lymfekar (primært lymfødem). På grunn av denne reduserte transportkapasiteten vil lymfevæske sive ut i vevet og gi hevelse, særlig i armer og/eller ben. Dersom hevelsen blir stående lenge, vil det etterhvert utvikle seg en betennelsesreaksjon som forårsaker en fibrose (dannelse av arrvev) og nydannelse av fettvev i området med ødem. En slik tilstand kan ikke fjernes ved behandling. 

Lymfødem deles som antydet, inn i to grupper, primært og sekundært:

  • Primært lymfødem er en arvelig sykdom uten annen kjent underliggende årsak.
  • Sekundært lymfødem skyldes en sykdom som blokkerer lymfedrenasjen på grunn av forandringer i lymfeknuter eller lymfeårer.

Primært lymfødem er sjeldent, mens sekundært ødem er langt vanligere. I den vestlige verden er sekundært lymfeødem som oppstår etter behandling for kreftsykdom, vanligst. Det gjelder særlig kvinner som er opererte og ev. strålebehandlet for brystkreft, og som får en tykk arm. Deler av lymfesystemet kan da være fjernet under operasjonen, eller skadet på grunn av strålebehandling.

I verdensmålestokk er filariasis (elefantsyke) hovedårsak til lymfødem og kan være forklaringen på lymfødem hos personer som kommer fra tropiske land. På verdensbasis har cirka 120 millioner mennesker sekundært lymfødem på grunn av filariasis.

Forrige side Neste side