Informasjon

Beinmargsprøve

Beinmargen er hovedsete for produksjon av røde og hvite blodceller samt blodplater. Sykdommer kan påvirke blodcellene i beinmargen og føre til nedsatt mengde av alle eller en av disse celletypene.

Blodet og beinmargen

Blodet består av to hoveddeler, blodceller og plasma - den væsken som blodcellene flyter rundt i. Blodcellene består av røde og hvite blodceller samt blodplater.

Margen inne i kroppens bein er et aktivt vev med rikelig blodforsyning. Beinmargen din produserer det aller meste av dine blodceller, inkludert alle de røde cellene og blodplatene og de fleste av de hvite cellene.

Blodet som flyter gjennom margen, tar med seg modne blodceller som margen har laget, over i blodstrømmen. Hos voksne finnes aktiv bloddannende marg bare i bena i kroppen (minus hode og lemmer). Beina i armer og bein inneholder fettrik, ikke-aktiv marg, men den kan omdannes til aktiv, bloddannende marg hos voksne dersom kroppen trenger å lage flere blodceller. Hos friske barn og ungdommer inneholder alle bein i hele kroppen aktiv bloddannende marg.

Produksjon av blodceller

Blodcelleproduksjonen i beinmargen starter fra såkalte stamceller (morceller). Disse deler seg og det dannes nye celler. De nye cellene er i starten umodne, noe man f.eks. kan se ved mikroskopisk undersøkelse av beinmargen, men etter hvert så modnes de enten som røde eller hvite blodceller eller som blodplater. Når de er modne, beveger blodcellene seg ut av "produksjonsområdet" og fanges opp av blodet.

Sykdommer kan påvirke blodcellene i beinmargen. Disse forstyrrelsene kan angå alle typer blodceller, som ved aplastisk anemi og polycytemi, eller de angår bare én celletype, som ved myelomatose og agranulocytose.

Beinmargsprøve

Som ledd i diagnostikk av blodsykdommer og infeksjonssykdommer må man av og til ta prøver av beinmargen. Prøven kan være helt avgjørende for å stille en sikker diagnose og for å planlegge riktig behandling.

Beinmargsprøven tas vanligvis ved at man stikker en nål inn i margen og suger ut beinmargsvæske. Noen ganger inneholder ikke den utsugde væsken nok blodceller for vurdering, i slike tilfeller må man skjære ut en bit av beinmargen (biopsi).

Det finnes tilstander der man ikke kan ta beinmargsprøve. Det gjelder pasienter med hemofili (blødersykdom) og andre blødningstilstander (koagulasjonsforstyrrelser). Man kan heller ikke ta prøver fra områder der det er infeksjon. Ved tilstander med lavt antall blodplater kan beinmargsprøve foretas med forsiktighet.

Prøvetakingen

Prøvetakingen kan gi noe ubehag, og du kan kjenne litt ubehag på innstikkstedet i noen dager etterpå. Det er litt varierende praksis, men ofte vil du få en beroligende medisin på forhånd.

Under prøvetakingen ligger du på en benk. Vanlige prøvetakingssteder er brystbeinet (mest vanlig hos voksne), bakre eller fremre hoftekam, ryggtagger, ribben eller leggbeinet hos barn. Før nålen stikkes inn, rengjøres det grundig rundt innstikkstedet, og du får lokalbedøvelse. Legen fører så nålen inn gjennom huden og beinet. Nålen har en beskyttelsesplate som hindrer at nålen kommer for dypt. Når nålen er på plass, suges ut 1-2 ml i en sprøyte. I forbindelse med utsugingen (aspirasjonen) blir du bedt om å puste dypt inn, på den måten kjenner du mindre ubehag. Beinmargen strykes ut på en tynn glassplate, nålen fjernes og man trykker på innstikkstedet til blødningen stanser. Området dekkes med en liten bandasje.

Glassplaten med beinmargsutstryket bringes til et laboratorium der prøven mikroskoperes og bedømmes.

Oppfølging etter prøvetakingen

Komplikasjoner er sjeldne, men de viktigste er blødning, brudd i brystbeinet, betennelse i marghulen (osteomyelitt). Skade på større blodårer eller hjerte er meget sjelden.

Det anbefales at du hviler ut i en halvtime etter undersøkelsen. Skulle du få feber, hodepine, uvanlig smerte, rødhet eller puss på innstikkstedet, så er det tegn på infeksjon.

Hva kan beinmargsprøven vise?

Et beinmargsutstryk kan være til stor diagnostisk hjelp. Tilstedeværelse, fravær og prosentandel av celler er karakteristika ved de ulike sykdommer. Laboratorielegen ser også etter unormale cellemønster. Noen av de sykdommene som kan vise typiske mønster i en beinmargsprøve, er: Myelomatose, leukemi, anemi, forgiftningstilstander, kreftsykdom, agranulocytose (redusert produksjon av visse typer hvite blodceller), blodplateforandringer, visse infeksjonssykdommer. Man kan også påvise reduserte jernlagre.

Vil du vite mer?